Ble ikke klokere av danskene

Svein-Olav Hageli: Var en av tre politikere som i 2014 dro til Danmark, for å lære av deres erfaringer. Foto: Olav Loftesnes

Svein-Olav Hageli: Var en av tre politikere som i 2014 dro til Danmark, for å lære av deres erfaringer. Foto: Olav Loftesnes

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Hvis vi slår oss sammen, vil lokaldemokratiet styrkes, byråkratiet effektiviseres og interkommunale selskaper avskaffes. Men det var ikke akkurat det som skjedde i Danmark, da man for noen år siden gjennomførte det samme eksperimentet der.

DEL

I 2014 dro Svein-Olav Hageli (Ap) til Danmark sammen med ordfører Jan Dukene og Ole J. Goderstad (H). Formålet var å lære av erfaringene danskene gjorde da de i 2007 reduserte antall kommuner fra 275 til 98, og antall folkevalgte fra 4.600 til 2.500.

Lokaldemokratiet

Svein-Olav Hageli sier kommunene man besøkte i Danmark egentlig ikke var sammenlignbare, ettersom de var en del større.

- Men noe av det jeg opplevde som mest betenkelig, var svekkelsen av lokaldemokratiet. Hirtshals hadde for eksempel ikke fått inn én eneste representant i bystyret i den nye storkommunen, forteller han.

Svekket lokaldemokrati er ikke det eneste som gjør ham skeptisk til en storkommune.

- Hensikten med en sammenslåing må være at innbyggerne i Tvedestrand tjener på det. Det føler jeg er i ferd med å smuldre bort nå. Isteden presses vi inn i en storkommune, sier han.

Kan ta grep

Slik opplever ikke Ole J. Goderstad (H) det.

- Vi er for små til å være alene. Små kommuner klarer ikke lenger å løse alle utfordringene vi står overfor, sier han.

- Hva tror du sammenslåing betyr for lokaldemokratiet?

- Lokaldemokratiet vil nok ikke styrkes, og det er en svakhet. Samtidig kan steder som Tvedestrand ta ulike grep for å komme i posisjon, sier Goderstad.

Hageli innvender at slike grep ikke vil være til mye hjelp i det lange løp.

- Uansett hva man klarer å få til, kan man være sikker på at det vil ryke etter kort tid, sier han.

Det er ikke Goderstad så sikker på.

- Vi skal bygge en helt ny kommune, og den skal bygges fra bunnen av, sier han.

Effektivisering

Goderstad er dessuten overbevist om at en storkommune vil være mer effektiv i drift.

Det er han ikke alene om å være. I følge arendalsrådmann Harald Danielsen vil effektiviseringsgevinsten for 5K-kommunene utgjøre hele 500 millioner kroner de neste 20 årene.

Men de lærde strides.

Erfaringene fra Danmark gir ikke noe entydig svar. En undersøkelse utført av Deloitte to år etter sammenslåingen, viste at de administrative kostnadene hadde økt med rundt 950 millioner kroner etter sammenslåingen, og antall administrativt ansatte økt med 1650.

Senere tall spriker i alle retninger. Eventuelle effektiviseringsgevinster viser seg vanskelig å måle når oppgavene stadig endres.

Kommunale samarbeid

Det de fleste uansett kan enes om, er at større enheter gir sterkere fagmiljøer og økt kvalitet på tjenestene.

Nøyaktig den samme effekten oppnås også ved interkommunale samarbeid, og var for eksempel drivkraften i opprettelsen av den nye barnevernstjenesten i Østre Agder.

Målet for 5K er imidlertid å avvikle eller sterkt redusere denne type selskaper.

Årsaken er at kommunenes - det vil si eiernes - mulighet til å styre selskapene er begrenset. I lørdagsavisen brukte Jan Dukene derfor avviklingen av interkommunale selskaper som et eksempel på hvorfor lokaldemokratiet styrkes ved en kommunesammenslåing.

I Danmark var også utfasingen av interkommunale selskaper et mål. Men det slo ikke til.

Ikke bare samarbeider kommunene der mer enn før, de er også blitt mer ambisiøse samarbeidspartnere.

Og nå regnes nettopp dette som en av gevinstene ved sammenslåingene.

Artikkeltags