Gå til sidens hovedinnhold

Babydrømmen som gikk i oppfyllelse

Etter ti års lengsel har ekteparet Erik Hageli Henriksen og Dag Songe endelig fått sin førstefødte sønn hjem.

Artikkelen er over 4 år gammel
(Aust-Agder Blad)

Gardermoen, tirsdag 6. desember:

Køen i passkontrollen inn til Norge er lang. Midt blant forretningsreisende, hjemvendte charterturister og backpackere står to slitne, men lykkelige sørlendinger med verdens mest dyrebare last i armene – lille Theodor. Den ti timer lange turen over Atlanteren har gått overraskende bra med en bare fem uker gammel medpassasjer å ta vare på - så bra at kabinpersonalet om bord «bare måtte kommentere det» da de forlot flyet. Nå går det en seig og lang time før de nybakte foreldrene kan vise fram to norske og ett foreløpig amerikansk pass til grensebetjentene.

I det dørene åpner seg for dem i ankomsthallen ser de det: Som klippet ut av åpningscenene fra flyplassen i julefilmen «Love Actually». Hele familien står der. Både store og små. Med flagg, gledestårer og plakater. Velkommen hjem, lille Theodor!

 

Endelig hjemme

– Pappa skulle komme og hente oss, og vi gledet oss veldig. Men, vi ante ikke at hele bølingen hadde kjørt fra Risør for å møte oss. Det var et utrolig øyeblikk som jeg aldri vil glemme, forteller Erik Hageli Henriksen.

Han legger et hjemmestrikket ullteppe over Theodor og spør om noen vil ha en brødskive med leverpostei. Familien på tre har vært hjemme på Tangen i tre uker nå, men øyeblikket på Gardermoen sitter fortsatt i kroppen. Dag ble så overveldet av følelser at han kjente knærne svikte under seg der han stod. Lettelsen var enorm.

– Veien fram til å stå der med barnet vårt i armene på norsk jord hadde vært så lang. Så mye kunne gå galt, så mye måtte klaffe. Da vi kom ut av de dørene i ankomsthallen fikk jeg en reaksjon som bare måtte ut. Jeg gråt og gråt, av glede og lettelse om hverandre, forteller Dag.

Et langt svangerskap

Dag er tannlege og Erik er lærer. Paret bor i den verneverdige bydelen Tangen i Risør, har vært kjærester i 17 år og gift siden 2009. Drømmen om barn har vært der hele tiden.

– Vi har snakket om dette i ti år, og har hatt en langsiktig plan. Vi ville ha utdannelse, faste jobber og hus i orden. Vi var opptatte av å skaffe oss jobber som var trygge og som vi kunne skaffe oss hvor som helst i landet. Likevel siktet vi oss raskt inn på Risør. Det er et flott sted å vokse opp, sier Erik, som selv har vokst opp på Krantoppen. Dag er fra nabokommunen Tvedestrand og glad i små sørlandsbyer.

 

Paret undersøkte først mulighetene for å adoptere, og var i møte med barnevernet lokalt.

– Det var et flott møte. I Norge kan homofile par bli godkjente som adoptivforeldre, men i praksis er det få som får adoptere. Nesten ingen giverland adopterer bort til homofile. Du blir godkjent i Norge, men du blir aldri tildelt noe barn, sier Erik.

Dermed ble surrogati det neste alternativet på lista. Selve prosessen ble aktivt satt i gang for tre år siden. Det har vært mange både opp- og nedturer underveis.

– Tre år er et langt svangerskap, slår Erik fast.

Grundige undersøkelser

For Erik og Dag var det svært viktig å gjøre grundige undersøkelser, som sikret et så trygt og etisk forsvarlig opplegg som mulig. De valgte å utelate å bruke surrogatmor fra for eksempel India, av frykt for å bidra til utnyttelse av fattige kvinner som ikke har andre alternativer til å skaffe seg inntekt.

– Til slutt fant vi et amerikansk byrå som virket svært seriøst. De driver med såkalt ikke-kommersiell surrogati og er startet av advokater som selv har måttet bruke surrogatmor for å bli foreldre, sier Dag.

Ikke-kommersielt surrogati betyr at surrogatmoren ikke får honorar utover dekkede utgifter i forbindelse med svangerskapet og eventuelt tapt arbeidsinntekt. Både dem som ønsker å bli foreldre, og de som stiller opp som surrogatmødre blir grundig sjekket. Egner de seg som foreldre? Er de robuste nok til å være surrogatmødre? Hva er motivene?

– Kvinnene som stiller opp som surrogatmødre gjennom denne aktøren gjør det av altruistiske årsaker. De har kanskje venner eller familiemedlemmer, som helt uavhengig av legning har slitt med å få barn selv, og får en oppriktig glede av å hjelpe. De er ofte gifte og har barn selv fra før av. De vet hva de begir seg ut på, hva det handler om – og familiene deres er også grundig intervjuet, slik at alle involverte forstår hva de begir seg ut på, forklarer Dag.

 

Som en litt klein første date

For å være helt sikre på at byrået var så seriøse som de framstod som, dro paret over for å inspisere kontorene deres før de inngikk noe som helst samarbeid med dem.

– Vi ville se med egne øyne at de var det de bega seg ut for, og ikke bare et shady nettselskap med et hull i veggen til kontor, understreker Erik.

Da de var sikre på at de hadde funnet riktig byrå startet jakten den riktige surrogatmoren. Byrået hjelper til med å finne kandidater som kan passe sammen, men så overlater de til både kommende foreldre og surrogatfamilier å faktisk inngå avtaler. Det er helt opp til partene selv.

– Vi avtalte å snakke med den potensielle surrogaten på Skype, og jeg husker at jeg var så nervøs at jeg holdt på å kaste opp, ler Erik, og fortsetter: – Jeg er ikke veldig glad i snakke engelsk, og det er jo en veldig spesiell sosial setting å skulle bli kjent med et annet menneske gjennom en skjerm. Jeg var redd for at jeg ikke helt fikk vist hvem jeg var, og heller ikke fikk stilt de spørsmålene jeg virkelig ønsket.

Men, kommunikasjonen gikk seg til den, og partene ble vant til hverandre. De bestemte seg for å inngå en avtale. Likevel ble det ikke noe barn.

– Hun var ikke klar, biologisk sett. Det var vanskelig for oss alle, sier Erik.

Etter dette ble de satt i kontakt med en ny kvinne. Lauren. Med egg fra en kvinne, sæd fra ekteparet og Lauren som surrogat - ble lille Theodor endelig resultatet.

– Vi er så takknemlige og så glade for alt Lauren har gjort for oss. Vi har på mange måter fått en ny, ekstra familie i USA, sier de nybakte fedrene.

 

Likner på faren sin?

– Er det mange som spør hvem av dere som er den biologiske forelderen?

Erik ler.

– Én ting har vi lagt merke til. Folk sier ikke nødvendigvis til oss sånne ting som: Å, ja, jeg ser han likner på faren sin!

De visste ikke på forhånd hvem av dem som ville bli barnets biologiske opphav.

– Vi er begge pappaer til dette barnet, og det er det viktige, sier de to samstemt.

Rent praktisk er det Dag som er den biologiske faren, og som nå har pappapermisjon. Paret vil deretter foreta en såkalt «stebarnsadopsjon», for å sikre at Erik blir registrert som Theodors juridiske forelder, med alt det innebærer. Veien frem mot å sikre sønnen de samme rettighetene som andre barn har vært både komplisert og krevende.

 

– Norsk juss henger etter

– Det er en enorm papirmølle, og Norge henger etter med jussen. Vi opplever at holdningene til folk er moderne, tolerante og flotte. Men lovene reflekterer ikke synet til folk flest, mener Dag.

I Norge er surrogati ulovlig. Det er derimot ikke ulovlig å gjøre som Erik og Dag har gjort, å benytte seg av surrogatmødre i utlandet.

– Likestillingen er ikke kommet til dette området. Det er lov å donere sæd, men det er ikke lov å donere egg, sier Erik.

Ekteparet stiller opp til intervju for å vise andre at det går an - og fordi de ønsker å slå et slag for saken.

Hva er «naturlig»?

– Enkelte kritikere sier at surrogati er «unaturlig» fordi naturen får hjelp av menneskelig ekspertise. Med en slik logikk er hele den vestlige medisinen «unaturlig». Det er ikke «naturlig» å ta paracet for å bli kvitt hodepine, å operere eller bruke sterk kjemisk behandling for å bli frisk fra sykdom heller. Naturen får hjelp av menneskene hele tiden. La oss heller erkjenne dette: Det ligger i menneskets natur å gjøre det vi kan for å både overleve, forplante oss, elske og forbedre livene våre, mener Dag.

 

De to fedrene på Tangen tror det bare er et spørsmål om tid før lovene vil endres.

– Det tvinger seg fram. Sånn er det bare, mener Dag.

Både Erik og Dag følte seg trygge på forhånd. De visste at både familie og venner ville ta imot barnet deres med kjærlighet og glede. Likevel er de overveldet. For i tillegg har det rast inn med lykkeønskninger fra både fjern og nær - fra mennesker de ikke kjenner så godt.

Overveldet av Risør

– For en by! For et lokalsamfunn! En ting er sikkert – Risør er ikke en del av noe konservativt og lite tolerant bibelbelte. Ikke én eneste negativ reaksjon har vi fått. Hvis noen tenker stygge tanker om oss, holder de det for seg selv. Det varmer mitt hjerte, for det handler om Theodors fremtid. Vi er voksne og tåler å stå i at ikke alle er enige i det vi gjør. Men, det er godt å vite at Theodor kommer til å vokse opp et sted der han vil være omringet av kjærlighet, avslutter Erik og går for å legge lille Theodor.

 

Kommentarer til denne saken