Med utgangspunkt i undersøkelsen «Ung i Agder 2016» inviterte Bodil Aasvang Olsen, leder av kriseteamet i Tvedestrand kommune, til en temakveld om psykisk helse på biblioteket onsdag kveld.
Undersøkelsen avdekket alarmerende tall om angst, depresjon og selvmordstanker blant unge i Tvedestrand.
- Ungdomstiden er på mange måter den tøffeste tiden i livet. Da utvikles psyken vår, og fremtiden formes, innledet Aasvang Olsen, før hun overlot ordet til Hilde Thomassen.
"Det er ikke farlig å åpne opp. Det som er farlig, er å gå alene med mørke tanker.
Bodil Aasvang OLsen
Lege og kriseteamleder
Myter om selvmord
Thomassen er rådgiver ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning. Hun ga tydelig uttrykk for glede over at så mange unge hadde funnet veien til biblioteket. Hun fant raskt ut at yngste publikummer var 13 år, mens andre var nærmere 30. Fordelingen mellom gutter og jenter var også ganske jevn.
Rådgiveren tok for seg myter om selvmord. De som er bekymret for noen, lurer ofte på om de kan sette vedkommende på tanken om å ta sitt eget liv, dersom man spør om det er noe han eller hun tenker på.
- Svaret er nei. Som oftest føles et direkte spørsmål heller lindrende, sa Thomassen.
Ønsker ofte å leve
En annen myte er at de som har bestemt seg for å ta sitt eget liv, gjennomfører uansett.
- Dette stemmer ikke. De ønsker også ofte å leve videre, uttalte rådgiveren.
- Mange kan hjelpes til å velge livet. Impulsen til å avslutte livet er ofte kortvarig.
En tredje myte er at selvmord kommer som lyn fra klar himmel. Heller ikke dette er korrekt.
- 70 prosent har vist risikotegn på forhånd, opplyste Thomassen.
Sterkt møte: «Det er bare flaks at jeg lever»
Det er hjelp å få
Det er også slik at 90 prosent av de som tar sitt eget liv, har hatt en psykisk lidelse. For 60 prosent av disse igjen, er det snakk om depresjon.
- Begge disse kan forebygges, og begge kan behandles.
Gjennom livet vil 15-25 prosent av alle kvinner trenge behandling for depresjon. Det samme gjelder 7-12 prosent av alle menn.
- Vi må få åpnet opp; alt er så lukket, sier Bodil Aasvang Olsen til Tvedestrandsposten.
Det er på det rene at mange unge i Tvedestrand sliter.
- Derfor er det så nydelig at så mange kom hit. Vi tar for oss et felt som var tabu for tidligere generasjoner. I kveld tar vi et stort fremskritt. Vi må få psykisk helse frem i lyset.
Jobbe fra mange kanter
At mange unge sliter med psykiske problemer er ikke sær-egent for Tvedestrand, men for hele østregionen i Agder.
- Det finnes steder hvor problemene er større enn her, sier legen.
- Er unge flinke til å søke hjelp?
- Det er nok noe varierende, og også vanskelig å svare på. De som søker hjelp, ser vi jo, svarer Aasvang Olsen.
- Vi snakker om en omfattende problematikk. Mange jobber på sitt hold, men det er vesentlig at vi klarer å forene krefter og sy sammen innsatsen.
Den farlige rusen
Bodil Aasvang Olsen ønsker å følge opp med flere temakvelder.
- ADHD og rus kan for eksempel være gode temaer.
Hilde Thomassen peker på faren ved å ruse seg når man går med vonde tanker.
- Rus forsterker problemer og senker også terskelen for å foreta seg noe drastisk, sier hun.
Faresignaler
Det at noen begynner å ruse seg mye, kan være et tegn på at noe er alvorlig galt. Andre faresignaler inkluderer endret adferd, uvanlig sterke følelser eller at noen trekker seg unna.
Sterk uro og irritabilitet kan også være et dårlig tegn, og dersom noen snakker om selvmord, er det selvsagt fare på ferde. Vi kan også være ekstra på vakt når noen opplever en personlig krise som samlivsbrudd eller dødsfall.
- Depresjon angår oss alle. Hvis vi tar det på alvor, kan vi redde liv, sier Thomassen.
Å legge fra seg ansvaret
Hilde Thomassen la også stor vekt på at dersom vi bekymrer oss for noen, er det viktig å få lagt fra seg ansvaret.
Det gjør man ved å varsle eller innhente hjelp. Aktuelle steder å søke hjelp er hos helsesøster, lærere, leger, kommunens avdeling for psykisk helse, politiet eller legevakt.
På nettstedet iFightDepression kan du lære mye om depresjon og også teste deg selv.