Store visjoner for Tvedestrand

En visjon: Slik ser de fire arkitektene for seg indre havn, med åpen Møllebekk, gangpromenade fra Bakkeskåt til Tangen, bystrand i svingen ved Vertshuset og masse tumleplass på utsiden av Wrold Wroldsens gate. Planarbeidet skal danne grunnlag for videre diskusjon om utvikling av nedre bydel.

En visjon: Slik ser de fire arkitektene for seg indre havn, med åpen Møllebekk, gangpromenade fra Bakkeskåt til Tangen, bystrand i svingen ved Vertshuset og masse tumleplass på utsiden av Wrold Wroldsens gate. Planarbeidet skal danne grunnlag for videre diskusjon om utvikling av nedre bydel. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Tirsdag får Tvedestrands politikere presentert visjonene og fremtidsscenariene som arkitektgruppen i Byløft har utarbeidet for nedre bydel.

DEL

Midt i en presset økonomisk situasjon får politikerne nå presentert en mulighetsstudie fra arkitektgruppen i Byløft. Planen inneholder muligheter og visjoner for Tvedestrand, og nedre bydel spesielt. Ragnhild Haug, som er én av fire arkitekter bak visjonene, mener Tvedestrand kommune på sikt kan realisere planene, bare politikerne vil det nok.

Mulighetsstudiet som de fire arkitektene Ragnhild Haug, Tom Wiike, Atle Goutbeek og Jan-Erik Stokkebokjær nå legger frem for politikerne, er svært omfattende.

Studiet, som presenteres for de folkevalgte i forkant av kommunestyremøtet tirsdag 3. september, inneholder visjoner og fremtidsscenarier for Tvedestrand. Studiet skal danne grunnlag for diskusjoner blant politikere, administrasjon, offentlige og private interesser.

Innbydende og romslig

Langs fjorden i nedre bydel er det tegnet inn en gangpromenade fra Bakkeskåt til Tangen. Bakkeskåt er utviklet med bygninger, parkeringshall i fjell, gestehavn, marina og en stor utendørsarena med scene og sitteplasser.

Havnen er også utstyrt med en flytende scene, som kan flyttes etter behov.

Den nederste delen av løpet til Møllebekken er åpnet, rådhuset har fått inngang mot sjøen med Minnestøtten i front, fjorden er fylt noe igjen slik at det er god plass på utesiden av Wrold Wroldsens gate, og i svingen bortenfor Vertshuset er det bystrand.

Biltrafikk og parkering

For å få til dette, må biltrafikken omlegges. Arkitektene ser for seg flere anlegg i fjell. Først anbefaler de å bygge «Sentrums-tunellen», mellom Tøffeltomta og Øyvind Bjorvatns plass.

Deretter en parkeringshall i Bakkeskåt, fulgt av «Solfjeldtunellen», som går fra krysset Nyvei/Wrold Wroldsens gate til Tangen.

Tunellene har også parkeringsanlegg, og arkitektene påpeker at en slik omlegging av trafikken vil gi byen et enestående fotgjengermiljø med flere koselige torg.

Båtplasser

I indre havn har arkitektene foretatt en real opprydning blant båtplassene. Dagens situasjon betegner de som «mildest talt kaotisk».

Vestre del av fjorden er holdt helt fri for faste båtplasser. Her skal bryggene reserveres rutebåter, av- og pålessing, samt noe korttidsligge for besøkende.

Arkitektene vil ha en promenade langs sjøen, hele veien fra Bakkeskåt til Tangen. Fra fjordbunnen og bort til Loggen er det tegnet inn en gjestebrygge med cirka 30 plasser langs promenaden.

Videre bort til Badehussvingen er det påtenkt flere private småbåthavner, og på Tangen er det tegnet inn tre brygger med til sammen 80 båtplasser.

I Bakkeskåt er det en stor gjestehavn.

Tre avfallspunkter

For å få bukt med det svært synlige og illeluktende søppelhåndteringsproblemet i byen, har kommunen besluttet å etablere nedgravde avfallspunkter i Tvedestrand sentrum.

Tre av punktene tenkes lagt til nedre bydel: Ett i Bakkeskåt, ett på den lille plassen mellom «Smithehuset» og nabohuset, og ett på nedsiden av Solveien, vis à vis trappen opp til Østerkleiv.

Kulturell storstue

Mulighetsstudiet slår fast at Tvedestrand har mange små arenaer, men mangler den kulturelle storstua. Arkitektene ser to mulige plasseringer av et kulturhus; plassen foran kommunehuset mot Tjenna, og Tangen.

Arkitektene ser helst et kulturhus på Tangen, hvor de gjerne ser storstua kombinert med ulike servicetilbud og aktiviterer. Handel og hotelldrift nevnes som velegnet på byens flotteste og mest spektakulære tomt.

Mye penger å hente

Ragnhild Haug har ingen bestemt oppfatning av hvilket tiltak politikerne først bør gripe fatt i.

- Det kommer helt an på hva kommunestyret ønsker å gjøre, og hva de er villige til å bruke penger på.

- Men tror du det er mulig å sette i gang med noe som helst, med den pressede økonomien kommunen nå må takle?

- Ja, de må tenke både på det ene og det andre. Men - jeg har jobbet i et departement. Der så jeg at de kommunene som virkelig vil, og jobber langsiktig, klarer å få svært mye midler ut av offentlige instanser, svarer Haug, og legger til:

- Dersom kommunen ikke vil, så kommer det ingen og redder oss.

Helt opp til politikerne

Personlig mener Haug at kommunen bør innføre eiendomsskatt, men sier at man uansett må lete etter «rike onkler».

- Det finnes mye søkbare midler, og man må jobbe systematisk for å skaffe penger, sier Ragnhild Haug.

- Vårt planarbeid er nå overlevert. Nå er det opp til kommunestyret å få realisert det. Nøkkelen ligger i kommunens vilje til å gjøre noen ting.

Artikkeltags