Opp- og nedturer for Jon-Åge

Jon-Åge Ruud er mer stolt av det han har fått til i Museumshaven enn noe annet han har gjort.

Jon-Åge Ruud er mer stolt av det han har fått til i Museumshaven enn noe annet han har gjort. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Han har vært restaurantsjef på Hotell Continental og kjøkkensjef på Grotten i Oslo. I 2009 overtok han driften av Seilmakerfruens Kro i Lyngør, og i sommer har han med stor suksess drevet Museumshaven i Tvedestrand sentrum. Oppturene har vært mange for Jon-Åge Ruud. Men det har ikke manglet på nedturer underveis.

DEL

Jon-Åge Ruud vokste opp på østkanten i Oslo, i samme område som medlemmene i den beryktede Tveitagjengen. Det har satt sitt preg på livet hans. Storebroren hans, Sverre, var nemlig en sentral skikkelse i Tveitagjengen. Han døde av en overdose i 2001, mens han satt i fengsel.

- Vi sto hverandre nær. Det tok mange år før jeg klarte å ta det ordentlig inn over meg at han var død, og klarte å sørge ordentlig over det, sier Jon-Åge.

Landets beste sitronterte

Selv vurderte han aldri en kriminell løpebane. Han bestemte seg tidlig for å bli kokk, og begynte i restaurantbransjen allerede som 15-åring. Siden har han gått gradene; fra servitør til kokk, kjøkkensjef og restaurantsjef.

I vår overtok han driften av Museumhaven i Tvedestrand sentrum. Der har han i sommer gledet gjester fra fjernt og nært med det mange har beskrevet som landets beste sitronterte, samt velsmakende kaffe, og sunn, kortreist mat.

- Jeg er mer stolt av Museumhaven enn noe av det andre jeg har gjort, slår han fast.

Kostbar egenskap

Det har ikke manglet på skryt og lovord i løpet av sesongen, men noe av det som har varmet Jon-Åge aller mest, var da bandet Myrull gjestet Museumshaven i forrige uke, og vokalist Rebecca Reimers introduserte låta Bodhi med en spesiell hilsen og hyllest til ham for hans egenskap til å gi og skape glede.

En egenskap som for øvrig har kostet ham en del.

Som da han i fjor sommer satset alt han eide og hadde på en festival i Lyngør.

Dundrende konkurs

Godt over 1.500 betalende tilskuere klarte han å trekke til festivalen, men den gikk likevel med underskudd.

- Jeg hadde satset alt for høyt, uten å ha noe sikkerhetsnett. Det ble mye større enn jeg hadde tenkt. Hylekoret fikk rett. Nederlaget var totalt, sier han nøkternt.

Det endte med en dundrende konkurs for selskapet hans; Restaurantdrift Lyngør AS.

- I en alder av 41 eide jeg plutselig ingenting, og måtte gå på sosialen for å ha penger til mat, sier han.

Evig optimist

Men selvmedlidenhet er ikke hans greie. Så istedenfor å grave seg ned i sin egen fiasko, valgte han å ta et oppgjør med seg selv.

Bølgedalen som fulgte i kjølvannet av konkursen, brukte han derfor til selvransakelse, til å finne det han beskriver som «sin nye sti», og som blant annet har resultert i et liv uten alkohol, med fokus på sunn, økologisk mat.

- Jeg har hatt en tendens til å forsyne meg for mye. Og det har gått galt noen ganger. Jeg har lært meg en lekse der, kan du si. Samtidig er jeg en evig optimist, og vanskelig å holde igjen der, sier han.

Rettssak venter

Og optimisten i ham våknet altså på ny da han i mai fikk høre at kommunen søkte etter en ny driver til Museumshaven.

- Et familiemedlem hjalp meg med startkapital. Jeg har alltid likt stedet, og fant ut at valget egentlig sto mellom å ta meg en A4-jobb, eller å gjøre det jeg elsker mest. Så jeg klinte til, sier han.

Etterdønningene av konkursen er imidlertid langt fra over. En rettssak venter, og han sier det ikke kommer til å se pent ut. Foran ham venter dessuten mange år som gjeldsslave.

- Jeg vil bli holdt personlig ansvarlig for mesteparten av gjelden etter konkursen, og det er greit. Jeg ønsker å gjøre opp for meg, forteller han.

Full av planer og drømmer

Men han har ikke tenkt å legge seg ned.

- Jeg er 42 år, og føler ikke livet er over. Det er litt tungt akkurat nå, men jeg har gått på trynet noen ganger før. Jeg ser egentlig lyst på det, smiler han, og røper at han er full av fremtidsplaner og drømmer. Ikke minst for Museumshaven.

- Jeg ønsker å få til noe i kramboden. Da vil vi være mer synlige ut mot Hovedgata, og gi mer liv til bygget og gata. Ferske bakervarer ønsker jeg også. Og i apoteket står det masse gammelt utstyr. Pillemaskiner, for eksempel, som en kan lage ferskt godteri med. Kidsa hadde digget det, sier han entusiastisk, og skynder seg å legge til:

- Dette er kun på tankestadiet, altså. Men jeg jobber med å finne investorer.

Han drømmer også om et vinteråpent Museumshaven, men sier det ikke ligger an til det i år.

- Jeg blir aldri rik av dette, men det må jo gå rundt, forklarer han.

Artikkeltags