-Nazist - men ingen ond person

Artikkelen er over 13 år gammel

- Hvis ikke Knut Hamsun var nazist, så var neppe Quisling det hel-ler, sa Jan Langedal bestemt til en fullsatt rådhussal. Langedal er litteraturviter, filosof og ikke minst kritisk kritiker av Ingar Sletten Kolloens tobindsbiografi over dikterhøv-dingen Knut Hamsun.

DEL

I salen satt flere mennesker med god kjennskap til Knut Hamsun. Ikke minst hans barnebarn, Leif Hamsun (sønn av Tore Hamsun) og Marianne Hamsun, enken etter Tore Hamsun. De, og resten av tilhørerne, fikk lørdag høre en sjeldent engasjerende, innsiktsfull og spennende debatt mellom Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen og hans kritiker og opponent, Jan Langedal. Utgangspunktet for debatten var spørsmålet «Var da Hamsun nazist?»

God fortelling

Møteleder, biograf Harald Berntsen, ga innledningsvis de to debattantene anledning til å gi uttrykk for sitt syn uten innblanding. Først ut var Jon Langedal. Han innledet med å si at han synes Ingar Sletten Kolloens verk fortjener stor respekt. Langedal mener imidlertid at tobinds-biografien først og fremst er en god fortel-ling - en biografi i romanform. Han mener det trengs en oppfølger; en idéhistorisk vinklet bok om Hamsun.

Forenkling

Jon Langedal er først og fremst kritisk til det han mener er en tendens i Norge til å forklare Hamsuns politiske valg utifra en teori om at han hatet England og elsket Tyskland. Det er Langedal sterkt uenig i.

- Kolloen heller til den Norske universitetstanken, som forklarer Knut Hamsuns valg av politisk ståsted med at han solgte dårlig i England, og tilsvarende bra i Tyskland. Det blir for enkelt. Det er riktig at Hamsun valgte Tyskland som kjærlighetsobjekt. På bakgrunn av det politiske bildet i Norge, var det naturlig. Det gjorde flertallet i Norge. Det er også riktig at Hamsun ga England en skurkerolle. England representerte aristokratiet og storindu-strien. Men Hamsuns valg av politisk standpunkt kan ikke reduseres til noe tilfeldig. Det var et resultat av en politisk tanke. Han velger Quisling, fordi han har samme grunnleg-gende idé om å gjøre slutt på klassestigen. De to sto sto last og brast, sa Langedal.

Han understreket at Knut Hamsun støttet fascismen i alle land der den dukket opp.

- Han støttet Quisling i Norge, Mussolini i Italia, Franco i Spania, og Hitler i Tyskland, sa Langeland, som samtidig understrekte at Hamsuns holdninger ikke var så ekstreme som de tyske.

Ulike karaktertrekk

Så var det Ingar Sletten Kolloens tur. Han fortalte at da han fikk oppdraget med å skrive biografien, var oppgaven å ta for seg både dikteren, politikeren og mennesket Knut Hamsun.

- Dette er jo ikke tre forskjellige mennesker, men roller som overlapper hverandre. Derfor er det vanskelig å peke på klare utviklingstrekk. Hamsun var irrasjonell, og utpreget intellektuell. Men i det neste øyeblikket svært ryddig. Dette er noe som kjennetegner de fleste mennesker. Som biograf er jeg derfor ydmyk overfor det å skulle forklare et menneske. Vi er alle meget gåtefulle, sa Kolloen.

Forfatteren la vekt på at han har lært seg å nærme seg alt som har med okkupasjonstiden og nazismen med stor varsomhet, fordi det fortsatt vekker traumer hos etterkommerne av landssvikerne.

Politikeren ikke synlig i bøkene

Kolloen viste blant annet til at samtidig som politikeren Hamsun skrev fæle artikler der han forsvarte Hitler og Tyskland, gjorde dikterhånden noe helt annet.

- Jeg kan ikke tenke meg noe mindre nazistisk enn romanfiguren August, sa Kolloen, som fortalte at han har brukt mye tid på å dokumentere Hamsuns politiske utvikling.

Han sa for øvrig liksom Langedal at det var riktig at Hamsun støttet Mussolini.

Kolloen fortalte også at Knut Hamsun fikk et brev fra sin datter Cecilia, som oppholdt seg i Tyskland i tiden før krigsutbruddet. Hun skrev et brev om hvor fælt det var. I svaret fra faren ble hun instruert til ikke å skrive noe stygt om det som skjedde i Tyskalnd.

- Hamsuns frenetiske forsvar av Hitler og Tyskland kuliminerte med Hitler-nekrologen, sa Kolloen, som samtidig understreket at Hamsuns bøker ikke er infisert av hans politiske tanker.

Lette etter anger

Kolloen fortalte også at da han fant Hamsuns private arkiv, bestående av over 40 kasser med brev og andre dokumenter, brukte han mye tid på å lete.

- «Hva er det du ønsker å finne, spurte kona mi». «Et brev med setningen: Jeg angrer, eller jeg tok feil», svarte jeg. Men den setningen fant jeg ikke. Det kan være at Hamsun angret, men han har i så fall aldri uttrykt det skriftlig. Jeg har heller aldri funnet spor av at han har uttalt det muntlig, sa Kolloen.

Etter en pause var det klart for debatt, og det ble åpnet for spørsmål fra salen. Knut Møretrø, som for øvrig har bidratt i boka «Bonde og menneske - Knut Hamsun», var en av flere som tok ordet. Han spurte hvordan bildet av Hamsun som en redelig mann hang sammen med bildet av en landssviker?

- I Norge har mye av debatten omkring nazismen vært tøvete. Nazismen har vært forbundet med menneskelig ondskap. Det blir feil. Hamsun er absolutt et følelsesmenneske. Det å være nazist er å ha et spesielt bilde av virkeligheten, og ikke ensbetydende med å være ond, svarte Langedal.

Marianne Drivdal

Artikkeltags