- Gata vi står i er oppkalt etter ham

17. mai: Elisabet Christiansen holdt tale ved minnestøtta over de falne i 2. verdenskrig.

17. mai: Elisabet Christiansen holdt tale ved minnestøtta over de falne i 2. verdenskrig. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Elisabet Christiansen holdt tale ved minnestøtta over de falne i 2. verdenskrig.

DEL

Her er Elisabet Christiansens tale:

Det er søndag 3. Oktober 1943.

To spitfirefly fra Royal Airforce tar av fra Montford Bridge flyplass i England. Begge pilotene er inne i siste fase av kampflyutdanningen og oppgaven denne dagen er å praktisere det de har lært.

Det går fryktelig galt. Fly kolliderer i luften og styrter. Et ektepar på en gård i nærheten løper bort til styrtplassen og trekker ut en av pilotene. Piloten de redder er Belgisk. Piloten i det andre flyet er kameraten hans, Wrold Emil Wroldsen er fra Tvedstrand.

Han klarer ikke å slite seg løs fra flysetet og da brennende drivstoff når ham, ender hans unge liv.

Ville kjempe for landet sitt

Da krigen brøt ut i 1940, var Wrold fast bestemt på å kjempe for landet sitt. Gjennom tjeneste i den norske hær i Skotland, pilotutdannelse og tjeneste i Little Norway i Canada og hans siste tokt i England, viste han heltemot og målbevissthet.

Wrold var eldste sønn av Louise og Johan Wroldsen og var født i nabohuset her. Gata vi står i er oppkalt etter ham.

Utøya

Tjueandre juli; rundt sytti år etter, en begivenhet der unge, målbevisste og dedikerte mennesker spiller hovedrollen, er også skjebnesvangert knyttet til en krig. Firetimerskrigen, angrepet på Utøya og regjeringskvartalet som var rettet både mot toppen og mot kjernen av vårt demokrati.

Sprengingen av regjeringsbygget beskrives av historikere og kan sammenlignes med bombingen av kong Haakon og regjeringen Nygaardsvold på Nybergsund, den 11. april 1940.

Den ideologiske massakren på Utøya har også en annen nasjonalhistorisk parallell ..gassingen av de norske jødene i Auschwitz, høsten 1942.

Engasjerte ungdommer

77 martyrer ble drept i regjeringskvartalet og myrdet på Utøya. Hva gjorde disse ungdommene fra hele landet som hadde samlet seg på øya i Tyrifjorden?

Jo, da angrepet satte inn den skjebnesvangre dagen, var de sammen, i felles engasjement og mobilisering mot diskriminering, rasisme og ekstremisme.

Dersom vi skulle lete etter en mening i det meningsløse som skjedde, må det være at etnisk norske og fremmedkulturelle ungdommer ble myrdet side ved side , for all fremtid forenet i en nasjonal tragedie.

De ble målrettet drept i kraft av hvem de var og hvilke verdier de sto for... ungdom i demokratisk aktivitet. På linje med krigens ofre må de betraktes som falne i den vedvarende kampen for demokrati, samhold og toleranse.

Med sitt blod skrev de seg inn i historien. Fremtiden vil kanhende huske dem som riksforsamlingen på Utøya.

Forsoning

Vi kan ikke velge bort det som har skjedd. Men vi kan velge hvordan det skal påvirke våre liv og våre omgivelser.

Forsoning er et godt ord. Noen synes det kanskje høres passivt ut, men jeg tenker på forsoning som en aktiv handling. En beslutning.

Det handler om hvordan vi velger å leve med det vi har opplevd, sett og erfart – hvordan vi tar det videre i livet vårt. Forsoning er et nøkkelbegrep, ikke bare i fredsarbeid – men i alle menneskelige relasjoner. Ikke minst i forholdet til oss selv.

Ungdommene bak meg skal i tiende klasse reise til Polen med Aktive Fredsreiser . Innhold og filosofi bak reisene er holdningsskapende arbeid blant norsk skoleungdom. Disse reisene til leirene og krigshistorien, dokumenterer og understreker at anerkjennelse og respekt for menneskeverdet ble krenket og at grunnleggende verdier ble satt til side også under siste verdenskrig.

Reisen skal gi ungdom tro på at konflikter kan løses og fred kan skapes og at deres egne holdninger er avgjørende.Det åpner for en ny måte å se verden på og en bevisstgjøring av vårt eget verdi og tankesett.

Forsterker fellesskapet

Vår markering, påminning og feiring i dag understreker og forsterker fellesskapet og oppslutningen om felles samfunnsverdier.

Enkeltmennesker eller grupper kan ha forskjellige forståelse for samfunnet vi lever i. Alle ser verden og historien fra sitt eget ståsted.Vi er farget av samtiden og av våre personlige erfaringer. Vi trenger et verdikompass, vi trenger rammene og forankringen i friheten og demokratiet. I vår Grunnlov.

Ofre for maktkamp

Paul, Lars Tjøstolv, Søren Marius, Mangor, Arnold, Rudolf, Jacob og Wrold, hadde sine drømmer, sine håp og sin tro på fremtiden. De ble ofre for maktkamp, politikk, millitære strategier, og mistet sine liv i kampen for frihet.

Disse guttene og alle menn og kvinner som kjemper for friheten i verden rundt oss, må aldri forlate våre hjerter og vår bevissthet. Vi må aldri tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv!

Hvert enkelt menneske innehar det universet, den kraften, det potensialet og den myndighet som kreves for å realisere vårt felles prosjekt for

Frihet og Likeverdighet.

Vi må bruke kompasset!

Historien om Wrold er tatt fra boken "Krigens lokale helter "og fra samtaler med Krigshistoriker Stein Vyrje.

Artikkeltags