Frykter torsken forsvinner

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Klimaendringene vil endre økosystemet i Skagerak. Det er forskerne sikre på. Enkelte arter vil flytte nordover, andre vil klare å tilpasse seg nye miljøforhold, mens noen kanskje vil bukke under, når havtemperaturen stiger.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

- Det har foregått en oppvarming av Nordsjøen de siste tiårene og spesielt siden starten av 80-tallet. En utvikling som sammenfaller med at det i den samme perioden har vært dårlig rekruttering for torsken, sier forsker Halvor Knutsen ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen.

- Blir det varmere nå, havner vi her i Skagerak utenfor torskens komfortsone, supplerer hans forskerkollega Esben Moland Olsen.

Unikt prosjekt

Forskerne ønsker å finne ut mer om hva som vil skje hvis temperaturen fortsetter å stige. Vil torsken, som foretrekker kjøligere vann, da forsvinne fullstendig fra våre områder? Eller vil den ut fra det vi vet om seleksjon og darwinistisk evolusjonsteori kunne klare å omstille seg?

Og hva med andre fiskearter. Hvilke vil klare seg og hvilke vil ikke?

For å få mer kunnskaper om dette og annet, ønsker flere av de dyktigste marinbiologene rundt hele Skagerak nå å gå sammen i et et unikt forskningsprosjekt, der ett av målene er å finne ut hva klimaendringene kan føre til i årene fremover. Et forprosjekt, som går under navnet MARGEN, er allerede i gang. Der vil ulike aspekter rundt lokale tilpasninger hos fisk granskes nærmere.

Erfaringene fra fiskevernsprosjektet i Tvedestrand vil være sentrale i dette arbeidet.

Grenseskridende samarbeid

- Det er ikke ofte så mange miljøer av marinbiologer i dette området setter hodene sine sammen, sier Halvor Knutsen.

Han er prosjektleder i forprosjektet, og sier at hovedprosjektet vil søkes om i høst. Går finansieringen i orden vil det være være aktivt fra neste vår.

I tillegg til Havforskningsinstituttet vil tre universiteter i Norge, samt ett i Sverige og to i Danmark delta.

Hovedfinansieringen er tenkt å skje gjennom EUs territorielle samarbeid Interreg.

- Interreg muliggjør finansiering av internasjonalt samarbeid mellom forskere. Slike samarbeid gjør at vi kan få til mer. Dessverre er det ikke så mange finaniseringsmuligheter forskerteam på denne størrelsen har, sier Knutsen.

Gjennom søknaden, posisjonerer forskerne seg også til å falle inn under Senter for fremragende forskning.

Tvedestrandsprosjektet

Det er knappe to år siden Tvedestrand fikk de mest drastiske fiskevernbestemmelser som noen sinne er innført i en norsk kommune. To områder, ett innaskjærs og ett utaskjærs, ble fredet mot alt fiske. I flere andre områder ble det innført restriksjoner mot fiske.

For innbyggerne langs de berørte områdene var oppfatningene om prosjektet delte. Men for forskerne i Flødevigen ga prosjektet en unik mulighet til ny innsikt - innsikt som også vil ha stor verdi i det nye samarbeidsprosjektet.

Stedbunden torsk

- Spesielt når det gjelder torsk, men også når det gjelder sjøørret, vet vi nå mye mer om hvordan fisken bruker fjorden, sier Esben Moland Olsen.

Han forteller at forskerne gjennom prosjektet i Tvedestrand har utplassert flere lyttebøyer i verneområdene. Disse samler inn data fra merket fisk, og forskerne får dermed detaljert kunnskap om hvor mye fisken beveger seg til hvilke tider.

Det viser seg at fjordtorsken er veldig stedbunden. Så stedbunden, at når vilkårene endrer seg, fortrekker den likevel å bli i sitt vante område, selv når tilgangen til næring forverres.

- I de varme sommerukene klarer ikke torsken å være i de grunne områdene, der den finner mest næring. Men istedenfor å søke seg til kaldere farvann, søker den ned i dypet, på områder som ikke er gunstig for dem næringsmessig, sier Olsen.

Ikke unike svingninger

Helt siden 1919 har det foregått systematisk innsamling av data i sjøområdene rundt Tvedestrand. Forskerne har derfor særskilt gode kunnskaper om svingningene i dette området.

De sier temperaturendringen de siste 30 årene, ikke er unik.

- Med tidsserier helt tilbake til 1919, ser vi at det ikke er unormalt med svingninger. På 30-tallet hadde vi en varmeperiode, der vi trolig hadde mange av de samme konsekvensene som vi ser nå. Og på 60-tallet hadde vi en kjølig periode, forteller Knutsen.

Grenseområde

De to påpeker at det spesielle med Skagerak er at området ligger midt mellom de sørlige og nordlige havområdene.

- Derfor er dette et veldig spennende område, for det er her vi først ser konsekvensen av temperaturendringer, sier Olsen.

- Akkurat dét er også litt skummelt, legger han til.

Forskerne er usikre på om ytterligere temperaturøkning vil medføre at torsken forsvinner fra våre områder.

- Det vi ser er at torsken ikke liker å forandre hjemmeområdet sitt. Skal den overleve må den derfor enten forandre seg, eller så vil den forsvinne, slår Olsen fast.

Noen kommer, noen går

- Hva blir konsekvensen dersom torsken forsvinner fra våre områder?

- Den har en nøkkelrolle i økosystemet, sier Knutsen.

- Og de som bor i disse områdene, og er vant til å ha fersk torsk på middagsbordet, vil i alle fall merke godt dersom den forsvinner, legger han til.

En annen konsekvens av temperaturendringer, er at nye arter vil komme til.

- Arter som grønngylte, havabbor, ansjos, sardiner og sånt, er arter vi vil få mer av, sier de to forskerne.

Små evolusjonære skritt

Det kan dessuten også tenkes at enkelte arter vil tilpasse seg de nye forholdene. Men hvor fort og hvor mye er fisken i stand til å tilpasse seg ytre påvirkninger?

Dette vil være et av hovedfokusene i det nye prosjektet.

- En tenker gjerne på evolusjon som noe som skjer gjennom tusenvis av år. Men i virkeligheten skjer det med små skritt hele tiden, fra generasjon til generasjon, sier Olsen.

Storlaksen

Som et eksempel på hvordan ytre omgivelser har direkte innvirkning på variasjoner i en art, viser de to til gytelaksen.

- Hvis laksen har en lang og kronglete vandrevei, som for eksempel at den må forsere en stor foss i en bekk, da kreves det at den må sprette høyt. Dermed vil det være en betingelse for laks som gyter i en slik bekk, at den er stor, sier de.

Torsk og sjøørret

Forskerne understreker at de i det nye prosjektet, kun vil være i stand til å fange opp en del av bildet, ut i fra problemstillingene som blir utvalgt .

- Vi vil ta for oss en tre-fire fiskearter. Foreløpig er torsk og sjøørret inne. Stingsild og leppefisk har dessuten vært diskutert, men hva vi lander på vet vi først til høsten, sier Knutsen.

Artikkeltags