Fra uføretrygd til full jobb

Tok grep og satte seg klare mål: Sommerjobben på Vertshuset for to år siden ble vendepunktet for Ann Kristin Eriksen. Hun takker Mia Åbonde og de øvrige kollegene for måten de bakket henne opp på. (Foto: Marianne Drivdal)

Tok grep og satte seg klare mål: Sommerjobben på Vertshuset for to år siden ble vendepunktet for Ann Kristin Eriksen. Hun takker Mia Åbonde og de øvrige kollegene for måten de bakket henne opp på. (Foto: Marianne Drivdal)

Artikkelen er over 5 år gammel

Mandag 1. september i år fikk Ann Kristin Eriksen brev fra NAV med beskjed om at hun ikke lenger har krav på uføretrygd. Da sto jubelen i taket.

DEL

- Å bytte ut uføretrygden med lønnet arbeid var ett av fire mål jeg satte for meg selv i februar i fjor. Å få det brevet fra NAV, var et bevis på at jeg er i ferd med å lykkes med min plan, forteller Ann Kristin Eriksen.

Langt nede

For 12 år siden gikk hun på den store smellen etter å ha kombinert hard jobbing med fysiske og psykiske plager i mange år.

- Det sa bare stopp. Jeg var helt utmattet og «nede i kjelleren». Jeg hadde ikke lyttet til tegnene kroppen ga meg, forteller 43-åringen.

Det ble full sykemelding, psykologtimer og medisinering på Gjeving-jenta, som i årevis hadde kombinert en hundre prosent stilling innen mikroelektronikk på Kitron med frisørsalong hjemme og tre barn.

Sykdomsbildet resulterte i at Ann Kristin til slutt ble erklært 100 prosent ufør.

Nederlag

- Å bli ufør opplevde jeg som et nederlag, og det hjalp ikke akkurat på psyken min. Men samtidig slappet jeg av, fordi jeg slapp presset med å gå på jobb når jeg var syk, forteller hun.

Etter flere år ute av arbeidslivet, kjente hun imidlertid at lysten til å gjøre noe kom tilbake. Som ufør har man lov til å jobbe noen timer i uka uten at man mister trygden, og Ann Krstin klarte å få seg jobb. Først på Gullfunn i Arendal, deretter på Gavehjørnet, og til slutt på May`s kafè.

- Jeg kjente at det var godt å ha noe å gå til, og kroppen taklet det, sier hun.

Fikk tillit på Vertshuset

Den store endringen kom imidlertid for to år siden. Da spurte Ann Kristin om hun kunne få jobbe på Vertshuset.

- Mia Åbonde ga meg tilliten, forteller 43-åringen.

Ann Kristin bestemte seg for at hun ville satse, og ga beskjed til NAV om å halvere uføretrygden. Sommeren 2012 jobbet hun 100 prosent på restauranten i havna.

- Det var fantastisk å oppleve at det var bruk for meg. At jeg kunne bidra. Den oppbakkingen jeg fikk av Mia og de andre kollegene på Vertshuset, var utrolig motiverende. Jeg følte meg utrolig heldig, understreker Ann Kristin.

Hun beskriver opplevelsen på Vertshuset som det store vendepunktet.

- Den høsten bare bestemte jeg meg: Jeg ville ikke lenger være et «offer» som lot sykdommen styre livet mitt.

Ann Kristin satte seg fire helt konkrete mål. Det første var altså å gå fra uføretrygd til lønnet arbeid.

- Men hvordan gikk du fram?

- Jeg ba først om å få et møte med NAV, og la frem planen min. Jeg spurte om NAV kunne støtte meg økonomisk de første 12 ukene, dersom jeg klarte å skaffe meg arbeid selv. Det var saksbehandleren svært positiv til, forteller Ann Kristin.

Begynte å ringe

Dagen etter startet jobbjakten.

- Jeg begynte i Arendal, og ringte på alt innen helse.

Til slutt fikk hun napp. Ann Kristin Eriksen kunne begynne som assistent på Røedtunet avlastningshjem for psykisk utviklingshemmede.

- Jeg skulle fungere som tilkallingsvakt, men kom opp i en 70 prosents stilling. Det var utrolig godt å arbeide igjen. Ikke minst slo det ut psykisk. Tankene forandret seg: Jeg ble positiv, lettere og selvtilliten økte, forteller Ann Kristin, som også ble med i en gruppe der hun lærte å koble av, meditere og finne roen.

I dag er hun ansatt 40 prosent på Strannasenteret i et vikariat. I tillegg har hun ekstravakter på Lyngmyrstubben bo- og avlastningshjem, slik at hun til sammen jobber 100 prosent i Tvedestrand kommune.

- Skulle det ikke bli full stilling, sier jeg ja til ekstravakter i Arendal, forteller arbeidsjernet.

Hun legger ikke skjul på at det har vært knallhard jobbing. Men det er verdt det. Nå er 43-åringen kommet dit at hun anser alt hun har opplevd som en enorm erfaring som kan brukes til noe positivt.

Etterutdanning

Gjeving-jenta har nemlig større ambisjoner enn å slå seg til ro med vikariater og tilkallingsvakter. I desember går hun opp til eksamen i helsefag som privatist. Deretter står fagbrev for tur. Og neste år er målet å ta etterutdanning på deltid i psykisk helse.

Ann Kristin håper hennes historie kan inspirere andre.

- Som ufør er det så lett å isolere seg. Spesielt for ungdom er det farlig å komme inn i den tralten der en bare går hjemme. For meg ble det å komme tilbake til arbeidslivet en form for terapi. Det er deilig å gå på jobb hver dag og møte andre mennesker, og oppleve at det er bruk for en. Det er en følelse jeg unner alle å oppleve, sier hun.

Artikkeltags