Gå til sidens hovedinnhold

Følger drømmen

Artikkelen er over 9 år gammel

Siden 8. klasse har Sandra Markset (18) visst at hun ville bli ambulansesjåfør. Både omsorg for andre mennesker og sans for uforutsigbare dager gjør at yrket vil passe perfekt.

Mange kjenner nok Sandra Markset fra Mix-kiosken i Tvedestrand hvor hun har jobbet deltid i tre år. Nå jobber hun en dag i uka på B-Young på Grisen Storsenter. I tillegg er hun også personlig assistent og pleieassistent i hjemmesykepleien i Gjerstad kommune.

- Du har tre jobber, du er ikke redd for å ta i et tak?

- Jeg er rett frem. Skal jeg det så vil jeg det og vil jeg det så skal jeg det. Jeg somler ikke med ting. Jeg er sta. Om det er positivt eller negativt det er en annen sak.

Sandra har bodd mange steder i Norge, men det er Søndeled i Risør hun betegner mest som sitt hjemsted. Nå bor hun litt hos kjæresten i Gjerstad, litt hos pappa på Songe og litt hos mamma på Søndeled.

- Hva var hobbyene dine da du var lita?

- Jeg spilte fotball på Gjerstad Idun, jeg danset moderne ballett, jazz, streetjazz og hip-hop. I tillegg drev jeg med skyting.

- Skyting?

- Ja, med luftgevær på blink på skytebanen.

- Jaktet du også?

- Ja, jeg var med stefaren min på jakt, men jeg tok aldri jegerprøven. Jeg skjøt mest for moro skyld. Nå savner jeg både fotballen og skytingen, egentlig, sier hun.

Allerede i åttende klasse visste Sandra at hun hadde lyst til å bli ambulansesjåfør, akkurat som onkelen, som driver ambulansen i Gjerstad. På videregående har hun tatt helse- og sosialfag, og hun har tatt ett år med ambulansefag i Skien. Hun var i gang med allmenn påbygning også, men motivasjonen dalte en smule og hun bestemte seg for å få jobberfaring mens hun ventet på leselysten igjen. Samtidig søker hun på lærlingeplass på ambulanse over hele Norge. Til nå har hun hospitert både på ambulansen i Gjerstad og i Arendal.

- Hvorfor har du lyst til å arbeide på ambulanse?

- Jeg liker å ikke vite hva som skjer hele tiden på jobben. Jeg liker spenning og jeg takler stress bra. Dessuten liker jeg å hjelpe andre mennesker, sier hun. Derfor er det ikke lett for Sandra og sitte hjemme i sofaen å se på nød og folk som lider på TV uten å kunne hjelpe.

- Å se nyheter om sultkatastrofer i Afrika og slike ting er det verste jeg ser, sier hun.

- Hva gjør du på fritida nå?

- Jeg har vært med i Røde Kors i Arendal i fire år. Der lærer jeg mye om å jobbe med mennesker, førstehjelp, og det er mange interessante kurs jeg kan delta på, sier hun.

På innsiden av håndleddene til Sandra står det med vakker skrift tatovert «Mamma» på den ene hånden og «Pappa» på den andre.

- Jeg har skilte foreldre, men jeg er veldig glad i dem begge to. Selv om jeg ikke er like mye sammen med mamma og pappa nå som da jeg var liten, så viser jeg på denne måten at jeg har dem med meg i hjertet bestandig.

- Liker du filmer?

- Ja, sånn tålelig. Men de må være bra. Er de ikke bra, slår jeg dem av. Thrilleren «The last house on the left side» var bra. Og «Hangover» filmene er dritbra.

- Er du glad i musikk?

- Jeg er veldig glad i musikk. Det har redda mange kvelder! Musikk betyr mye for meg. Jeg fikk et anlegg av pappa da jeg var syv år gammel. Det har jeg hatt siden. Jeg er altetende når det gjelder musikk. Det kommer an på hva en gjør.

- Ferie nå, akkurat hvor du vil, hvor drar du?

- Til Thailand igjen for å bade, sole meg, bli brun og ta en øl på stranda. Eller til Miami for å bruke penger og komme hjem med noe som ingen andre har! sier Sandra og smiler.

- Hva er ditt mål eller drøm?

- Drømmen er å få lærlingeplass i Stavangerområdet og flytte dit. Så vil jeg ha et hus der, jobbe medic på sjøen i fire uker og så som ambulansesjåfør de fire ukene jeg er hjemme.

- Du er virkelig et arbeidsjern?

- Min far og bestefar har alltid jobbet veldig hardt. Jeg takker dem for at jeg har blitt som jeg har blitt. Det er gøy å jobbe, sier hun og smiler.

- Du er også ei jente med spesielt positiv innstilling til livet, er du ikke det?

- Selfølgelig er ikke humøret helt likt bestandig, men en må ta dagen som den er. Det er ikke noe vits i å være sur.