- En av norgeshistoriens viktigste kvinner

Energisk: Astrid Gjersen er et fyrverkeri. Hun forteller levende om statsrådtiden i Willoch-regjeringen, der hun markerte seg ved å reformere forbrukerpolitikken. I dagens VG er Gjertsen kåret til den niende viktigste kvinnen i norgeshistorien. (Foto: Marianne Drivdal)

Energisk: Astrid Gjersen er et fyrverkeri. Hun forteller levende om statsrådtiden i Willoch-regjeringen, der hun markerte seg ved å reformere forbrukerpolitikken. I dagens VG er Gjertsen kåret til den niende viktigste kvinnen i norgeshistorien. (Foto: Marianne Drivdal)

Artikkelen er over 6 år gammel

Astrid Gjertsen fra Borøy; forbruker- og administrasjonsminister i Willoch-regjeringen, er den niende viktigste kvinnen i norgeshistorien. Det mener politisk redaktør i VG Hanne Skartveit, Åse Kleveland, Alexandra Bech Gjørv, Karen Espelund, Kristin Clemet, Dilek Ayhan og Anne Lise Seip.

DEL

Det var litt av en jury VG har satt sammen når de i gårsdagens papir- og nettutgave markerte 100 årsjubileet for kvinners stemmerett med å kåre norgeshistoriens 100 viktigste kvinner.

Blant Topp 10

På den imponerende listen over kvinner som har satt dype spor etter seg, er Astrid Gjertsen helt i teten. Høyre-statsråden som var en av Willoch-regjeringens aller mest populære, og som har fått tittelen «Det åpne samfunns mor», er ifølge juryen blant de ti viktigste kvinnene i norgeshistorien.

Kun tre andre nålevende kvinner; Gro Harlem Brundtland (på topp), Anne Enger Lahnstein og Kim Friele, er inne på den prestisjetunge Topp 10-lista.

– Jeg er stolt av å komme så høyt opp på listen. Men så er det også fortjent, sier Gjertsen til VG.

Fantastisk

Til Tvedestrandsposten legger den energiske 84-åringen til at hun også er overveldet.

- At en dansk jente som gikk inn i politikken i Norge skulle klare å markere seg blant en slik rekke av kvinner er fantastisk, og ganske spesielt.

Det er Gjertsens reformarbeid innen forbrukerpolitikken, som har ført henne opp blant de fremste kvinnene som har vært med å forandre Norge.

Åpnere samfunn

Som statsråd (1981 - 1986) ble Astrid Gjertsen banebryter for avregulering, forenkling og effektivisering i forvaltningen og for en forbrukerpolitikk med «det åpne samfunn» som siktemål. Særlig kjent ble hun for å kjempe frem fleksible åpningstider i butikkene og mulighet for søndagsåpent. En fullstendig avvikling av alle pris- og avansereguleringer gjennomførte hun raskt. Det gjaldt å åpne for konkurranse til forbrukernes beste.

Tøff kamp

Men mens publikum og forbrukerne applauderte, ble det en tøff kamp på andre fronter, ikke minst fra fagbevegelsen, men også fra noe overraskende hold.

- Vi møtte mange motforestillinger, ikke minst fra Norges Kolonial- og Landhandelforbund og Norges Handelsstandsforbund - bransjer som burde kjempe for fri konkurranse, mindre reguleringer og lengre åpningstider. Det var et vanvittig kjør. Jeg reiste over det ganske land og holdt foredrag. Ofte fikk jeg høre: «Vi er enig med deg, statsråd, men dette passer ikke i vår bransje», forteller Gjertsen.

Butikkeierne fryktet på sin side et tap i omsetning og svært lange arbeidsdager.

- En av de største motstanderne mot åpningsloven var Trond Lykke i I.K.Lykke AS - en av Trondheims eldste handelsbedrifter. Han eier Bunnpris, en kjede som i dag driver døgnåpen dagligvarehandel, så verden er ganske liten, legger hun til.

For tøff for Willoch

Etter et «bruduljemøte» i Trondheim meldte 27 kjøpmenn seg ut av Høyre på grunn av motstanden mot åpningsloven. Da syntes selv statsminister Kåre Willoch at statsråd Gjertsen kjørte en vel tøff linje.

- Men jeg sa til ham: «Du vet jo at det er mange flere kunder enn kjøpmenn», forteller Gjertsen, som ikke er en type som lar seg stoppe.

Mindre byråkrati

I tråd med Høyres program gikk hun i sin statsrådtid også i spissen for å oppheve telemonopolet, hun avskaffet prisloven og liberaliserte boliglovene på område etter område.

Mange tusen retningslinjer og flere hundre lover som aldri ble praktisert, men som bare lå og «sov» i systemet, forsvant i løpet av de seks årene Gjertsen styrte forbruker- og administrasjonsdepartementet.

- Vi gjorde byråkratiet smidigere og mindre, sier Gjertsen, som ble født i Danmark i 1928.

Under krigen møtte hun sin tilkommende mann, John Herbert Gjertsen, i transportene av nordmenn som ble fraktet hjem fra tysk fangenskap. Etter at de giftet seg, flyttet de til Norge; først en kort tid i Oslo, så på Borøya i Tvedestrand.

Første kvinne

Før hun inntok den nasjonalpolitiske scenen, hadde Astrid Gjertsen lagt ned et stort arbeid både i lokal- og fylkespolitikken.

Hun var medlem av Tvedestrand kommunestyre fra 1967 til 1975, og var den drivende kraften bak byggingen av sykehjemmet i Tvedestrand i 1974.

Da byggekomiteen for denne store utbyggingen skulle utnevnes, krevde Gjertsen å bli formann.

- At en kvinne skulle lede byggekomiteen hadde aldri skjedd før, og jeg fikk høre at dette hadde jeg ikke greie på. Men da satte jeg foten ned: «Det vil jeg!», sier Gjertsen, som selvsagt fikk det som hun ville.

Nominert på 1. plass

Også da hun ble første kvinne som fikk plass i Tvedestrand formannskap ble det mye «hyl og skrik».

Det vakte også ekstra oppsikt at Astrid Gjertsen ble nominert på førsteplass på Aust-Agder Høyres liste til stortingsvalget i 1973.

- Jeg hadde markert meg sterkt de foregående tre årene, så det ble veldig vanskelig å komme forbi meg, sier hun, og legger til:

- Som kvinne skal man aldri gå på akkord med seg selv. Man må stå på sine standpunkter. Stor utvikling I dag gleder pensjonisten seg over at det er en selvfølge at kvinner bekler topposisjoner i alle typer politiske verv.

- Det har vært en fantastisk utvikling. Tenk, i dag er det kvinner i sentrale lederposisjoner i alle de politiske partiene, og jeg synes jo de greier det ganske godt.

Fantastiske hager

Astrid Gjertsen er et fyrverkeri av en kvinne. Utålmodigheten og iveren etter å se resultatene av hardt arbeid har ikke bare gitt henne en helt spesiell posisjon i norsk politikk og historie.

Skaperkraften har i tillegg fått utfolde seg i stort monn i de to hagene 84-åringen har anlagt på Borøy. Først Rosenlund, så Fremtiden.

Positiv vri

For en person som har levd et så aktivt liv, er det å eldes og oppleve at man ikke lenger kan gjøre alt man ønsker, ikke bare enkelt.

Gjertsen beskriver det som en sorgprosess. Men også på dette punktet klarer 84-åringen, som har kalt aldersdomsboligen sin for «Fremtiden», å finne en positiv vri:

- Jeg har blitt fysisk skrøpeligere. Men heldigvis har forfallet startet nedenfra, sier hun.

Artikkeltags