Betaler tredobbelt for å bli kvitt søpla

Her, ved forbrenningsanlegget til Returkraft i Kristiansand, havner alt husholdningsavfallet fra Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Gjerstad. Anlegget har gått med underskudd siden oppstarten.

Her, ved forbrenningsanlegget til Returkraft i Kristiansand, havner alt husholdningsavfallet fra Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Gjerstad. Anlegget har gått med underskudd siden oppstarten.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Drømmen om kraftmillioner i bytte for søppel, har kostet huseiere i Tvedestrand og Vegårshei dyrt. De har i flere år betalt overpris for å bli kvitt søppelet sitt. Nå kan prisen øke ytterligere.

DEL

Husstander i Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Gjerstad betaler nesten tre ganger markedspris for å bli kvitt husholdningsavfallet sitt.

Overprisingen skyldes at RTA AS, det interkommunale selskapet som håndterer avhallshåndteringen i de fire kommunene, har gitt forbrenningsanlegget Returkraft AS i Kristiansand eneretten på alt husholdningsavfallet.

Ny prisøkning ventes

Mens markedsprisen for å bli kvitt ett tonn med husholdningsavfall ligger på rundt 600 kroner tonnet, forlanger Returkraft 1.750 kroner tonnet. For RTA, som årlig håndterer rundt 4.500 tonn med husholdningsavfall, betyr det en overpris på mellom 5 og 6 millioner kroner.

Og det slutter ikke der.Klima- og miljødepartementet har nemlig fastsatt en ny forskrift, som etter planen skal tre i kraft fra 2015.

Skjer det, vil Returkraft AS bli påført et årlig underskudd på rundt 27 millioner kroner. Dersom selskapet ikke får gjeldssanering, må disse pengene enten dekkes inn ved tilføring av frisk kapital, eller ved at prisen på husholdningsavfall heves til et sted mellom 2.500 og 3.000 kroner pr tonn.

Lang og kronglete vei

Historien om Returkraft AS, er historien om et samarbeidsprosjekt som startet på begynnelsen av 2000-tallet, mellom Agder Energi, renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (Avfall Sør) og renovasjonsselskapet i Arendal (Agder Renovasjon).

Planen var å bygge et avfallshåndteringsanlegg til fjernvarme i Kristiansand.

14. juni 2007 sa Kristiansand bystyre ja til å legge anlegget på Langemyr, like utenfor bykjernen. I november samme året ble de første spadetakene tatt, og selskapet med det lovende navnet Returkraft AS var en realitet.

I mellomtiden hadde Agder Energi trukket seg fra samarbeidet, og bare Avfall Sør og Agder Renovasjon sto igjen.

Garantistkommunene

Det skortet ikke på forventninger til det nye selskapet. Tanken på at sørlendingenes søppel skulle omdannes til kraft, og selges for millioner på den nordiske kraftbørsen, var besnærende.

At prislappen på herligheten var estimert til rundt 1,3 milliarder kroner, og at hele 95 prosent av dette måtte lånefinansieres, la ingen demper på begeistringen.

Kommunene bak Avfall Sør og Agder Renovasjon stilte villig opp som garantister. Det innebar i praksis at Kristiansand, Søgne, Sogndalen og Vennesla garanterte for rundt én milliard kroner, mens Arendal garanterte for det resterende, det vil si i overkant av 400 millioner kroner.

Skeptisk Løvdal

I 2008 ble RTA bedt om å komme inn på eiersiden. Aasulv Løvdal (TTL), kommunestyremedlem i Tvedestrand, var ikke i tvil om hva han mente om et slikt eierskap. Han hadde fulgt prosessen rundt avfallsanlegget tett, og var slett ikke overbevist om lønnsomheten.

- Jeg var helt fra starten skeptisk, og ga klart uttrykk for at jeg trodde dette kom til å bli dårlig butikk. Det var alt for stort, og alt for dyrt, sier Løvdal.

Generalforsamlingen i RTA sa imidlertid ja til å gå inn som eiere - uten at kommunstyrepolitikerne hadde fått anledning til å gi sitt syn på saken.

RTA ble sittende med en eierpost på 8,1 prosent, og har dermed den tredje største eierposten.

Tøffere marked

Da forbrenningsanlegget sto ferdig i 2010, var prislappen blitt 1,5 milliarder kroner.

Det ble raskt klart at avfallsmengdene man fikk inn ikke sto i forhold til forventningene. Spesielt når det gjaldt næringsavfall.

Like før anlegget åpnet, hadde finanskrisen skylt inn over Europa, og i etterdønningene fra den ble det mindre mengder næringsavfall. Det betydde et tøffere marked og hardere konkurranse.

Med en gjeld på nærmere 1,5 milliarder kroner, hadde avfallsanlegget i Kristiansand ingen mulighet til å matche prisene til konkurrenter i inn- og utland, som nå kunne senke prisene, fordi de hadde ferdig nedskrevne anlegg.

Resultatet er at Returkraft gikk ut av 2013 med et akkumulert underskudd på 94 millioner kroner.

ESA satte foten ned

For å øke tilgangen på næringsavfall, subsidierte de prisen på dette ved å heve prisen på husholdningsavfall. Her var de nemlig sikret leveranser, siden eierselskapene - deriblant RTA - hadde gitt dem eneretten.

Subsidieringen gikk bra inntil ESA, EUs overvåkningsorgan, satte foten ned, og krevde at husholdningsavfall måtte håndteres til selvkost. Det var etter dette at Klima- og miljødepartementet fastsatte den tidligere nevnte forskriften, som etter planen altså skal tre i kraft fra 2015.

Abonnentene betaler

Kommunene som i dag står som garantister for i overkant av 1,4 milliarder kroner, krever nå at alle eierselskapene spytter inn penger for å dekke inn underskuddet.

Det vil i så fall bety enda høyere utgifter for RTAs abonnenter, og det reagerer ordfører Jan Dukene på.

- Jeg synes ikke det er riktig at abonnentene skal betale for andres dårlige avgjørelser, sier han.

Dukene mener at det er garantistene som må sørge for friske penger til Returkraft.

- Når man etablerer et AS, med så lav egenkapital og så høy risiko, så må en også ta konsekvensen når det ikke går som planlagt, sier han, og viser til at prisen RTA ble forespeilet når de gikk inn som eiere i 2008, var 975 kroner tonnet for husholdningsavfall.

Når prisen deretter er doblet, og nå ligger an til å økes ytterligere, mener han det er soleklart hvor ansvaret bør ligge.

Artikkeltags