Møt høsten med pinner og garn

TOK AV: Hanne Brække Wulff begynte å strikke litt da hun ventet barn. Men først da hun jobbet med boka 'Gammelt nytt», tok interessen av. Nå strikker hun hver dag. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

TOK AV: Hanne Brække Wulff begynte å strikke litt da hun ventet barn. Men først da hun jobbet med boka 'Gammelt nytt», tok interessen av. Nå strikker hun hver dag. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Er du nyfrelst strikker, gammel traver med pinnene eller bare nysgjerrig? Du finner garantert et strikkeprosjekt som passer ditt nivå. 

DEL

(Telemarksavisa) Hanne Brække Wulff strikker hver dag. Interessen for pinner og garn skjøt virkelig fart i 2012, da hun begynte å jobbe med en strikkebok som kom ut i høst. Alle utgaver av ukebladet Alle Kvinner fra 1950 til 1974 er saumfart for å finne fine, glemte barneoppskrifter.

– Mange lar seg inspirere av gamle strikkemodeller. Men jeg tenkte: Hvorfor ikke gå rett til kilden – oppskriftene – og gjenbruke det som er der? Du kan si at min vei til strikkeinteresse gikk via interessen for gjenbruk og vintage, sier Wulff.

Trangt og litt upraktisk

Da hun jobbet med boka «Gammelt nytt», så hun tydelig hvordan strikkemoten skiftet – og ikke alltid var særlig praktisk for de små. To strandbukser i ull har fått plass i boka, mest som en kuriositet.

– På 1950- og 1960-tallet var det mange trange halser og liten plass til armer og bein. Barna skulle være litt som små voksne. Men det går et skille rundt 1970. Da ble klærne bedre egnet for lek, og de ble mer kjønnsnøytrale, sier Wulff.

Etter å ha strikket seg gjennom tre tiår med Alle Kvinner og tilpasset oppskriftene noe, boltrer forfatteren seg nå i andre oppskrifter fra nett og bøker. Strikketøyet dras fram når anledningen byr seg, og en time foran TV-en blir også en time med strikking.

– Jeg slapper best av når jeg strikker. Strikking er en unnskyldning for å sette ned tempoet, og man får belønning for å slappe av, sier forfatteren.

Barn, retro og mønster

En høyst uoffisiell gjennomgang viser at det har kommet godt over 20 strikkebøker bare i år. Redaktør Solveig Øye i Kagge og J.M. Stenersens Forlag, som har jobbet med strikkebøker i årevis, ser tre klare strikketrender nå: barnestrikk, 1980-tallsretro og mønsterstrikk.

– Mange starter nok med å strikke til barn. Det er fine gaver og noe man kan imponere litt med. Man skal ikke undervurdere den drivkraften heller, sier hun.

Det bugner av oppskrifter på barnetøy. På bokfronten har serien Klompelompe gjort spesielt stor suksess. Også årets tilskudd, «Klompelompe: Strikk året rundt», gikk inn førsteplass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste for generell litteratur. Den ga selskap til #Bystrikk, som lå på lista i godt over 30 uker og var den mest solgte strikkeboka første halvår i år. «Strikk med Line Langmo» var også på bestselgerlista i begynnelsen av oktober.

– Mye av babygarnet kommer i nøytrale farger som brun, beige og grønn. Og det er jo fint at plagg man legger ned mye arbeid i, kan gå i arv, at det blir varig, sier hobbybokredaktør Inger Margrethe Karlsen i Cappelen Damm.

(Saken fortsetter under bildeserien)

Enkel retrostrikk

I kategorien mønsterstrikk inngår tradisjonelle kofter, islandsgensere og votter, men det finnes også dem som leker seg med nye mønster. Mens kofter nok slår best an hos de mer rutinerte strikkerne, har votter og andre småprosjekter et bredere publikum, tror Karlsen.

Når det gjelder retrotrenden, er 1980-tallet en tydelig inspirasjonskilde.

– Vi ser mange store plagg i garntyper som alpakka og mohair – rask strikk med store pinner. Det er nok en del yngre folk som skjønner at strikking ikke trenger å være et overveldende prosjekt. Stilen står også godt til motebildet ellers, sier Solveig Øye.

Designer Camilla Dingsøyrs bok «Strikk fra Lôkal» plasserer seg i denne kategorien. I samme stil har du kjendisstrikkerne Line Langmo og Dorthe Skappel.

Saktegående interesser

Karlsen i Cappelen Damm tror at de enkle motestrikkeplaggene har fått flere unge på banen, og at kjendisstrikkerne har gått foran. Strikking treffer litt på samme måte som ølbrygging og surdeigsbaking, andre aktiviteter som har fått et oppsving de siste åra, mener forlagsredaktørene.

– Jeg tror vi har behov for å skape noe, lage noe med hendene. Og så er strikking meditativt. Du er veldig til stede der og da når du strikker, sier Karlsen.

Det er tydelig at strikking engasjerer. Da Oslo Strikkefestival 2017 la ut billetter, ble det solgt 2000 på to timer. Arrangøren tror det vil komme rundt 4000 besøkende i løpet av festivaldagene 20. til 22. oktober, forteller Tone Sjåstad. Strikkefestivalen trekker et forholdsvis ungt publikum. Tidligere har de fleste vært mellom 25 og 35 år.

Sammen med Katie Zissou ønsker Sjåstad å løfte fram bra folk og produsenter fra Norge og utlandet, og det blir kurs, foredrag og filmvisning.

– Det er så mange dyktige folk der ute, uavhengige og små produsenter som ikke blir sett. Vi er opptatt av global politikk, at det skal være miljøvennlig og bærekraftig. Vi vil skape en fest med godt faglig innhold, men det skal også være sosialt og gøy, sier Sjåstad.

Fra idé til bok

Forlagene merker pågang fra strikkeentusiaster som ønsker å vise seg fram i bokform. Men hva skal til for å bli tatt inn i forlagsvarmen?

– Det er veldig mange skapende mennesker i landet vårt. Men vi kan ikke gi ut alt. Det må være originalt og gjennomført, sier Solveig Øye i Kagge og J.M. Stenersens Forlag.

– Forfatteren må ha en god grunnidé. Du må vise at du brenner for ideen, men også vise at du kan faget, sier Inger Margrethe Karlsen i Cappelen Damm.

Oslo Strikkefestival 2017

* Arrangeres på Deichmanske hovedbibliotek i Oslo 20. oktober og på Norsk Folkemuseum 21. og 22. oktober. Festivalen arrangeres for tredje år på rad og har vokst fort.

* Det blir salgsboder, kurs, filmvisning, foredrag og annen underholdning. Kursene spenner fra strikking, hekling og veving til spinning og design, og har ulikt nivå. Du møter både norske og internasjonale småprodusenter.

* Festivalens målgruppe er fiberelskere og garnentusiaster fra inn- og utland.

Fra idé til bok

Forlagene merker pågang fra strikkeentusiaster som ønsker å vise seg fram i bokform. Men hva skal til for å bli tatt inn i forlagsvarmen?

– Det er veldig mange skapende mennesker i landet vårt. Men vi kan ikke gi ut alt. Det må være originalt og gjennomført, sier Solveig Øye i Kagge og J.M. Stenersens Forlag.

– Forfatteren må ha en god grunnidé. Du må vise at du brenner for ideen, men også vise at du kan faget, sier Inger Margrethe Karlsen i Cappelen Damm.

Artikkeltags