Koronaviruset – hvor kom det fra?

PROFESSOR: Kronikkforfatteren, Bjørn-Erik Kristiansen, er professor i mikrobiologi.

PROFESSOR: Kronikkforfatteren, Bjørn-Erik Kristiansen, er professor i mikrobiologi.

Av

PORSGRUNN: For noen uker siden var det bare spesielt interesserte som nikket gjenkjennende når «koronavirus» ble nevnt. Nå er viruset på alles lepper.

DEL

(Telemarksavisa) Jeg må innrømme at jeg som spesialist i medisinsk mikrobiologi kjente lite til dette viruset. Da «koronavirus» begynte å dukke opp i media, måtte jeg gå til lærebok i virologi for å kunne svare på hva slags virus dette er. I den mest omfattende norske læreboka i medisinsk mikrobiologi (Degre M, Hovig B, Rollag H. Medisinsk mikrobiologi, Gyldendal forlag) blir koronaviruset i 2008 utgaven bare omtalt i noen få linjer og da som et forkjølelsesvirus og et diarevirus. At viruset kan forårsake alvorlig lungesykdom blir knapt nevnt. I 2019 utgaven av denne læreboka blir viruset mer omfattende omtalt og da også som årsak til alvorlig lungesykdom. Koronavirussykdom er et såkalt zoonotisk virus. En zoonose er en sykdom som har sitt opphav i dyr og som kan spre seg til mange dyrearter før det spres til mennesker.

Mange pandemier stammer fra dyr

Nesten alle pandemier stammer fra dyr. En pandemi er en epidemi som sprer seg til alle fem kontinenter og som kan ta livet av opptil 100 millioner mennesker. Eksempler på zoonoser er de årlige influensaepidemiene som vi regner har sitt opphav i virus som sirkulerer blant dyr, hovedsakelig hos svin og fugler. Under spredningen av slike zoonotiske virus blant dyr kan det oppstå helt nye varianter av viruset som er ukjente for mennesket - selv om disse kan mutere, slik at de tilegner seg evnen til også å infisere mennesker. Om mutasjonen har vært omfattende vil ikke de antistoffene som mennesket har dannet under tidligere tiders influensaepidemier kunne beskytte, og pandemier vil dermed kunne oppstå. Eksempler på slike pandemier som oppstod på grunnlag av omfattende mutasjoner av influensaviruset, er spanskesyken i 1917-18 som krevde 100 millioner menneskeliv, de mindre omfattende Asiasyken (1957), Hong Kong syken i 1968 og Svineinfluensaepidemien i 2009. Eksempel på andre zoonoser som har forårsaket pandemier i historisk tid er kopper, tuberkulose, pest, kolera og HIV.

Virus med pigger

Tilbake til koronavirus som direkte oversatt til norsk betyr «Kroneviruset». Navnet har det fått på grunn av sitt utseende. Viruset har på overflaten pigger eller «spikes» som stråler ut og som får viruset til å se ut som en krone. Det blir hevdet at 10-15 prosent av alle forkjølelser forårsakes av koronaviruset. Det er påvist seks ulike koronavirus som kan gi sykdom hos mennesket. I 2002 ble det påvist et utbrudd av alvorlig koronavirusinfeksjon i Kina . Sykdommen ble kalt «severe acute respiratory syndrome (sars)» . I 2012 ble det funnet et koronavirus som ble årsak til et lignende utbrudd av alvorlig luftveisinfeksjon i Midtøsten «middle east respiratory syndrome, mers». Det er vist at alle koronavirus har stor evne til å mutere og stor evne til å overføre deler av sitt arvestoff (RNA) til andre virus (stor rekombinasjonsevne).

Hvor kommer viruset fra?

Det første tilfellet av den pågående pandemien ble koplet til et såkalt «wet market» som er salgsboder i Kina der både levende og døde dyr blir solgt som menneskemat. Man regner med at viruset har oppstått i flaggermus som i enkelte områder er en lekkerbisken. Det blir spennende å følge med å se om den pågående pandemien vil vare lenge eller om den vil brenne ut. Siden viruset er nytt og er ulikt alle andre koronavirus, kan det forventes at viruset vil spre seg til svært mange av verdens mennesker og at det vil ta lang tid før immuniteten i befolkningen er stor nok til å hindre videre smittespredning.

Man regner med at immunitet mot pandemiske zoonoser oppstår på to måter: Gjennom vaksinering av befolkningen og ved gjennomgått infeksjon. For det aktuelle koronaviruset regner man med at sykdommen vil brenne ut når 60 prosent av befolkningen har oppnådd immunitet. Denne såkalte flokkimmuniteten, på engelsk «herd immunity», varierer fra mikrobe til mikrobe. For meslinger regner man med at man oppnår tilstrekkelig beskyttelse når 83 prosent av befolkningen er vaksinert. Pågående antivaksinasjonskampanjer gjør det vanskelig å stoppe utbrudd av meslinger. Det er lite kjent om den pågående koronavirusinfeksjonen gir opphav til beskyttende antistoffer. Det er også lite kjent om dem som har hatt den mildere forkjølelsesvarianten av koronavirusinfeksjon har dannet antistoffer som beskytter mot den pågående, såkalte kryssreagerende antistoffer.

Skaper frykt

Vi ser nå at det pågående utbruddet av koronavirusinfeksjon skaper stor frykt i befolkningen. Historisk sett har smittsomme sykdommer tatt livet av langt flere mennesker enn kriger. Smittsomme sykdommer kan rive samfunn i stykker og kan velte de mektigste kongeriker. Det gamle testamentet i Bibelen inneholder mange fortellinger om pest og plager som Gud sendte over ulydige mennesker som straff. I 4 Mosebok kapittel 16, vers 45 står det om Gud som lot det oppstå pest for å straffe dem som kritiserte Moses under den 40-årige ørkenvandringen til Israels folk. 14700 døde av pesten.

Hvor lenge vil utbruddet vare?

Det er ikke mulig å si noe sikkert om det, men jeg tror myndighetenes varsel om at sykdommen kan vare i måneder er riktig. Dette koronaviruset har ikke gitt utbrudd før så befolkningen mangler derfor immunitet mot viruset, så i Norge som i de fleste andre land vil sykdommen gradvis spre seg til 60 prosent av befolkningen har oppnådd immunitet. Da vil viruset ha vansker med å spre seg videre og vil bli borte. Det blir for lang avstand mellom de mottakelige individene. Men enkelttilfeller vil kunne oppstå sporadisk i den 40-prosentandelen av befolkningen som ikke får sykdommen eller der flokkimmuniteten synker til under 60 prosent. En vaksine vil gi oss muligheten til å utrydde viruset helt. Men det tar lang tid å få ferdig en vaksine. Først må man finne kraftige antigener på viruset, det vil si strukturer som mennesker danner beskyttende antistoffer mot. Så må vaksinen testes ut i dyreforsøk, så på et lite antall mennesker, deretter hos en større vaksinegruppe og deretter i et fullskalaforsøk, der effekten av vaksinen testes ut.

Forebygging

Det viktige er å skape en barriere mellom de syke med symptomer og friske mennesker. Viruset smitter via dråpesmitte, det vil si at personer som har symptomer slynger ut hundretusener av små slipartikler når han eller hun hoster og nyser. Disse partiklene kan legge seg på overflater som dørhåndtak, bord osv. Dette tilsier at det aller viktigste er å ha en god håndhygiene med såpe og spritvask hyppig. Munnbind synes å ha effekt dersom det benyttes av den syke. Munnbind til kontakter uten symptomer synes å ha liten effekt.

Skal vi lykkes med å slå koronapandemien tilbake må vi nok regne med en langvarig dugnadsinnsats.

Artikkeltags