I likhet med Elin Haugstoga ble uføretrygdede Harald Stausland saksøkt av Ramsdalen borettslag på Lyngmyr, på grunn av brudd på borettslagsloven om dyrehold. De to katteeierne tapte saken i retten.

I følge dommen skal leiligheten hans tvangsselges, og Harald må betale 58.437 kroner av borettslagets saksomkostninger, pluss sine egne utgifter på om lag 21.000 kroner, hvis han ikke fjerner katten fra leiligheten sin og nabolaget.

Nå har Harald takket ja til forlik. Det innebærer at han sitter igjen med sine egne saksomkostninger på rundt 21.000 kr og 5.000 kr av borettslagets saksomkostninger. I tillegg må han kvitte seg med sin eneste "samboer", kompisen Pus.

Livet hans med en firbent venn i leiligheten er altså historie.

Lyspunkt i livet

Nå skal han altså ikke lenger få kos på faget av sin pelskledde firbeinte "Kongen på haugen" i stua lenger. Puffen med pledd, som bare er Pus sin, og plassen i sofaen, som også tilhører Pus, kan han nå forberede seg på å rydde bort.

Harald Stausland har tidligere hatt et røft liv der alkohol har vært en del av tilværelsen, men han har vært tørrlagt i seks år.

Katten Pus har vært et av lyspunktene i hverdagen i hele 13 år.

- Jeg fikk den allerede da den var åtte uker, forteller han.

Samme sorg

For både Harald, og naboen, Elin Haugstoga, er katten en stor del av hverdagen og betyr mye i livet.

- Hva betyr det for deg at du må kvitte deg med pus?

- Betyr? Jeg er jo alene her og han er det eneste selskapet jeg har. Det er jo litt spesielt også siden jeg har hatt ham så lenge, sier Harald.

- Alkohol la jeg på hylla for seks år siden, men dette gjør et innhogg i tilværelsen. Det var rett før jeg gikk ned og kjøpte ei flaske brennevin, sier han.

Venninnen, Elin Haugstoga, er bekymret for vennen sin:

- Jeg synes ikke det er noe greit å risikere at han havner på utsiden igjen, sier hun.

De ble begge saksøkt av borettslaget fordi borettslaget mente kattene gravde i blomsterbed og på grunn av naboenes helse, og både de som vil beholde kattene og de som vil fjerne dem har legeerklæringer på hvorfor de vil ha, og ikke vil ha katt.

Trøst

Men uansett hvor tungt det var for Harald å inngå forlik, har han ikke noe valg.

På grunn av sitt tidligere liv og økonomiske utfordringer har han fortsatt såpass mye gjeld at han ikke har råd til noe annet enn nå å takke ja til forliket. Og han setter sin ære i at han ikke skal havne "utpå" igjen.

- Jeg har vært på A-senteret og jeg har fått orden på det. Du ser, jeg damper også, røyken har jeg også stumpet. Jeg sluttet på dagen, understreker han.

- Alkohol kan være en trøst, men jeg vil ikke ødelegge det jeg har klart å få til. Men det er klart at hverdagen uten pus vil nok føre til at det kan trekke litt mer, at en kan lengte etter en slags trøst. Det vil bli et veldig savn, sier han.

Dyrevenn i familien

Men stedatteren, Janet, har sagt at hun kan lage et gjesterom for Pus hjemme hos seg, på Ubergsmoen på Vegårshei.

- Men det blir nok en overgang for Pus, sier Harald og kikker bort på vennen sin.

Pus har til og med lært seg et eget "språk" med Harald.

Harald kan bare si "kos", så gir Pus ham en god klem på kinnet.

- Han er spesiell, den der, sier han og smiler.


Vil hjelpe vennen sin

Men spesiell, det er også Harald, mener Elin, om sin nabo og gode venn.

Nå vil hun hjelpe ham med å komme i mål med advokatregningene så ikke disse også skal komme på toppen av den allerede vanskelige julen som Harald har foran seg.

Harald har absolutt vurdert å flytte, men også dette ville føre til et økonomisk tap for ham.

Derfor vil Elin nå opprette en Spleis for Harald, så lokalbefolkningen kan få en mulighet til bidra med å fylle litt på kontoen til Harald så han kommer i mål med utgiftene han har hatt på grunn av Pus.




Spleisen heter "Haralds kamp for pus gjorde ham blakk".

- Jeg støtter Harald fullt ut. Han er det snilleste mennesket i verden! Han setter alle andre forran seg selv..

Harald er veldig takknemlig for hjelpen hun vil gi.

- Hvordan vil hverdagen din bli nå, da, uten Pus?

- Det blir et veldig savn. Nå vil den ikke lenger komme til verandadøra mi hver morgen.