En ny og annerledes vår for Jonas Alaska: Har pappaperm med Jack og Dylan

Nybakt pappa: Jonas Alaska håper sønnen Jacks inntreden i familien gjør at livet blir litt mer A4. I vår har artisten tatt litt fri for å nyte livet som nybakt far. Den vesle familien har bosatt seg i Oslo, men tar seg ofte en tur til Sørlandet.

Nybakt pappa: Jonas Alaska håper sønnen Jacks inntreden i familien gjør at livet blir litt mer A4. I vår har artisten tatt litt fri for å nyte livet som nybakt far. Den vesle familien har bosatt seg i Oslo, men tar seg ofte en tur til Sørlandet. Foto:

Jonas Alaska (31) har alltid lengtet etter et A4-liv. Nå spørs det om han ikke får litt mer av det fremover. Baby Jack sørger i hvert fall for at livet er snudd opp-ned.

DEL

 - Nå skjønner jeg klisjeene.

Jonas har parkert skateboardet ved Tranen restaurant på Alexander Kiellands plass i Oslo. Skateboardet er en like naturlig del av Åmlimannens liv som musikken, men akkurat nå er det en liten gutt ved navn Jack som trumfer alt sammen.

Jonas og samboeren Merete, bedre kjent som artisten Billie Van, ble foreldre til en liten gutt i februar i år.

Ingen hjemme-hos-familie

Jonas er minst like stolt som andre nybakte fedre bruker å være, og overveldet av opplevelsen av å bli far. Så overveldet at han som har tekst som en viktig del av sitt yrke ikke klarer å sette ordentlig ord på dette nye ennå.

 - Det er for stort. Så foreløpig må jeg ty til klisjeene jeg også, sier han og smiler.

Men noen bilder av han og Billie med Jack og siste skrik i barnevogn får du ikke se på trykk med det første.

 - Jeg har ingen problemer med å fortelle at jeg er blitt pappa, men vi har bestemt oss for å skjerme Jack i slike sammenhenger, forteller han.

Furøya: Jonas Alaska og samboer Billie Van (Merete Pascual) var hovedtrekkplaster under Kystkulturuka i 2013.

Furøya: Jonas Alaska og samboer Billie Van (Merete Pascual) var hovedtrekkplaster under Kystkulturuka i 2013.

Ikke helt A4

Som voksen har Jonas aldri egentlig kjent på noen A4-tilværelse. Som 23-åring slo han igjennom i 2011 med debutplata «Jonas Alaska», etter å ha studert ved Liverpool Institute for Performing Arts.

Han markerte seg sterkt på By:larm i Oslo samme år, og albumet havnet på flere musikkanmelderes lister over de beste norske albumene i 2011. I tillegg ble han nominert til Spellemannsprisen i klassene «Årets mannlige artist», «Årets tekstforfatter» og «Årets nykommer».

 - Det var veldig gøy, men også en stor overgang. Det tok litt tid før jeg ble vant til hele pakka rundt. At andre skulle mene noe om musikken min, for eksempel. Det skjedde mye på veldig kort tid. Men nå er det lettere. Det er ikke så mye styr nå, sier han.

Han er ikke lenger debutant, tvert imot er han en godt etablert artist med fire albumutgivelser, ulike musikalske samarbeid og eget plateselskap på CV’en.

 - Jeg lengter av og til etter et vanlig A4-liv. Jeg kan bli litt misunnelig når folk skriver «endelig fredag» på facebook. Det blir liksom ikke helt det samme hvis jeg skriver «endelig mandag», sier Jonas og ler.

Men han erkjenner at man skal være forsiktig med hva man ønsker seg.

 - Hadde jeg hatt et A4-liv, hadde jeg sikkert lengtet etter noe annet, sier han tørt.

Heimover festivalen: - Det blir nesten litt skummelt. jeg kjenner så mange ansikter i publikum, sier Jonas Alaska.

Heimover festivalen: - Det blir nesten litt skummelt. jeg kjenner så mange ansikter i publikum, sier Jonas Alaska.

Bygda i blodet

Den vesle artistfamilien har bosatt seg i Oslo, men Jonas tenker ofte på Åmli.

- Jeg er veldig glad i bygda mi, og reiser sørover en tur hvert fall hver annen måned. Jeg har familie både i Åmli og på Vegårshei, sier han.

Han vokste opp midt i sentrum av Åmli, og sjelden har kjærligheten til et sted og en oppvekst blitt beskrevet så nært og vakkert som Jonas gjør i «The moon and the steeple».

The memories are shrinking

Changing each day like a waterfall

The moon and the steeple are blurry

And in front of my tired eyes, ooh

I knew all the people

All the girls and the boys playing basketball

Did I know even back then that I lived in paradise

Jonas er enig i at man kan ta gutten ut av Åmli, men ikke Åmli ut av gutten.

 - Det er noe med det litt mørke. Melankolien og janteloven. Og konfliktskyheten. Men det betyr ikke at jeg ikke har sterke meninger. For det har jeg, sier han og smiler.

Familie på Vegårshei: Jonas Alaska besøker stadig familien på Vegårshei. Her sammen med onkelen Kjell Asbjørn Straum.

Familie på Vegårshei: Jonas Alaska besøker stadig familien på Vegårshei. Her sammen med onkelen Kjell Asbjørn Straum.

Vendepunktet

Oppveksten var av det trygge slaget, med kort vei til skolen, gode venner og et liv ute.

- Høydepunktene var skatingen og kulturskolen. Vi var en stor gjeng som var ute og skatet så å si hver dag fra 8-årsalderen.

Jonas oppdaget mye musikk gjennom skatefilmer, men det var først da han oppdaget Bob Dylan at han tenkte musikk var noe for ham.

- Bob Dylan var vendepunktet.  

Den anerkjente amerikanske visesangeren fikk i 2017 Nobels litteraturpris, så det er noe å strekke seg etter.       

- Det er det jeg strever etter hele tiden. Å utvikle meg lyrisk. Det er mitt kreative driv. Det ligger en historiefortelling i bunn, men jeg prøver stadig å gå i en ny retning, finne nye ting og nye måter å skrive på, forklarer han.

Men for alt han lager og skriver finnes det bare en regel.

- Det skal kunne sitte hvis jeg spiller aleine. Nå spiller jeg mye aleine, så det passer fint, sier han og ler.

Urbant: Skateboardet er en like naturlig del av Jonas Alaskas liv som musikken.

Urbant: Skateboardet er en like naturlig del av Jonas Alaskas liv som musikken.

En rolig vår

Jonas er glad i jobben sin.

- Den kreative prosessen, men også å spille. Å spille live er skummelt, det føles som jeg er med på Ungdommens Kulturmønstring hver helg. Men det er ikke før du står foran publikum at du skjønner om en ny låt funker eller ikke. Det er det jeg jakter på. Det må være en nerve der, forklarer han.

I sommer skal han turnere litt sammen med samboeren Billie Van og kompisen Mikhael Paskalev i trioen Hollywood. Barnevakt under spillejobbene er allerede booket, og det blir også en tur på festivalen Heimover i Åmli i juni.

- Selv om det er litt skummelt det også. Det blir nesten for nært, jeg kjenner så mange ansikter i publikum, sier han og smiler.

Men aller først er det litt pappaperm.

- Jeg har fått den gamle vinylsamlingen med Dylanplater av min tidligere kunstlærer Bodil ved Risør videregående skole. Så jeg fyrer i peisen og hører på platene, forteller han.

Jack er foreløpig en rolig kar som ikke holder de nybakte foreldrene så mye våken om nettene. Men litt sang får han av pappaen sin uansett.

- Jeg synger de klassiske barnesangene for ham. Og litt Dylan.  

Artikkeltags