Det var nesten så en kunne få øye på Kristian Lofthus blant tilhørerne og debattantene under fredagens åpne møte om eiendomsretten, på Fjellheim, Vegårshei.

Vil ha klarere konflikt

Om ikke denne gamle bondeoppstandslederen var der fysisk til stede, så fantes det i alle fall plenty av vilje til å heise fanen høyt for retten til å forvalte og styre sin egen skog. I fravær av futen, så rammer kritikken og skepsisen særlig fylkesmannens miljøvernavdeling, og embetsverket i departementene. Også miljøvernminister Børge Brende har blitt noe nær en hatfigur. I løpet av hans to år i stolen, har det vernede arealet i landet økt med 22 prosent.

- Vi må ha en klarere opposisjon, og et klarere konfliktnivå, appellerte bonde og jurist Olav Felland fra Dalen i Telemark, mot slutten av møtet.

Felland har jordbruksjuss som spesiale, og er den som blant annet fører den store saken om vern av Trillomarka, mot staten.

Nærmere kommer man vel ikke å heise opprørsfanen, i vår tids språkdrakt. Barskogvernet som er gjennomført det siste året, er med som bakteppe for denne opprørstrangen.

- Gleden er borte

I fjor, som i år, var de fire folkevalgte til Stortinget fra Aust-Agder på plass. Det samme var næringspolitisk konsulent i Agder- og Telemark skogeierlag, AT-skog, Simon Thorsdal, leder for Norges Skogeierforbund, Åse Marie Bue fra Marnardal, og en rekke fagfolk og interesserte innen skogbruket.

Innledningsvis på dette møtet, gjennomgikk Simon Thorsdal status for det norske skogbruket.

37 prosent av landet er dekt av skog. 15 prosent av denne skogen, er produktiv. Men dette tallet går stadig nedover. Thorsdal tok særlig for seg den nye plan- og bygningsloven, som sannsynligvis blir lagt fram for Stortinget i løpet av neste uke.

- Dette kan veldig lett bli en ren vernelov, mente Thorsdal, og forutså at det meget gjerne kan bli en omkamp om skogarealene.

- Mulighetene for å pålegge skogbrukere restriksjoner, er allerede meget store. For eksempel trer en automatisk fredning i kraft, der rødlistearter [truede plante- dyre- insekts- og sopparter journ. anm] er å finne.

Thorsdal pekte også på at grunneiere ikke lenger er høringspart ved kommuneplanrevisjoner. Det er opp til den enkelte grunneier selv å finne ut om kommunens planer påvirker hans eller hennes eiendommer.

Skogeier Knut Aall supplerte med å hevde at alle kontrolltiltakene som skogbruket opplever for å se om driften er miljøvennlig, oppleves som ren mistillit.

- Gleden ved å forvalte egen eiendom blir borte. Vi er nær ved grensen for hvor mange restriksjoner vi kan tåle, hevdet han blant annet.

Mistet tilgang til egen eiendom

Aall trakk også fram konkrete eksempler på at hans eiendomsrett var svekket.

- Da Storelva fikk status som vernet vassdrag, søkte jeg om tillatelse til å krysse en av de vernede bekkene med en skogsmaskin, for å nå et 1.200 da. stort skogområde. Jeg fikk avlag, noe som betyr at dette store skogsområdet ikke kan avvirkes, og dermed i praksis er fredet. Dette fin-nes det ingen erstatningsordning for, påpekte han.

- Dette er bare ett eksempel på at eiendomsretten pulveriseres.

Knut Aall mente også at «noen» jobbet målbevisst for å prøve å avskaffe privat eiendomsrett til utmarka.

- Her er det spesielt en skummel tendens at det utformes flere og flere fullmaktslover, der embetsverket skal utarbeide forskriftene i detalj. Forskriftene vedrørende forvaltningen av utmarka, har en tendens til å bli veldig detaljerte. I tillegg kommer at miljøadministrasjonen ofte misforstår dem, og tolker forskriftene enda mer restriktivt. Dette lager fryktelig mange problemer, sa han.

Harald Kvam var en av dem i forsamlingen som trakk fram turisme-interessene som pådriver for å båndlegge utmark.

- Det foreligger en skjult agenda fra disse interessene om å fjerne eiendomsretten til utmarka. Det er enkelt å avskaffe jordbruket. Her kan man bare fjerne overføringene. Med den sterke og fremtidsrettede skogbruksnæringen er det annerledes. Den må man kriminalisere for å få ut! mente han.

Rystet forsamling

I sitt innlegg trakk Stortingsrepresentant Torbjørn Andersen (Frp) særlig fram Haugsjå, hvor en firedel av eiendommen nå er vernet. Dette vernet går over grensen til Tvedestrand og omfatter også deler av skogen til Torje Våland.

- Jeg oppnådde via et såkalt Dokument 8-forslag som fikk flertall blant delegatene, et løfte fra miljøvernminister Børge Brende om at barskogvern ikke skulle gjennomføres på eiendommer der konfliktnivået var særlig høyt. Så ble jeg også svært forbløffet da barskogvernet på Haugsjå likevel ble gjennomført, til tross for at konfliktnivået knapt kan bli høyere.

Da Andersen, som selv er fra Froland, konfronterte miljøvernministeren med dette, henviste Brende til fylkesmannens miljø-vernsjef i Aust-Agder. Miljøvernsjefen skulle ha rapportert at grunneieren var godt fornøyd med vernet etter at verneområdet var justert.

- Dette er en svært alvorlig og stygg sak. Her ser vi et eksempel på at embetsverket manipulerer og feilinformerer for å få det som det vil, mente Andersen.

Nå er vernet av Haugsjå endelig, og kan ikke endres.

- Med mindre grunneierne selv går til rettssak mot staten. Og jeg selv ville ha meget god lyst til å følge den videre, gjennom en slik rettssak. Det er et stort behov for å sette en rettspraksis i denne typen saker, mente Torbjørn Andersen.

Peter Svalheim