-All verden. Kjære dag og tid. Her er det kø, sa en av de faste gjestene ved synet av ei stappfull Almuestaue .

Og trangere om plassen ble det etter hvert som starten på den årlige basaren til Venneforeningen nærmet seg. Kveldens tema var bilder fra gamle Ubergsmoen. I fjor var søkelyset satt på Rutebilen. Året før måtte programmet om Skjerka-vassdraget holdes to ganger for å tilfredsstille etterspørselen.

Almuestaua

Ruskevær hindret ikke folk fra å strømme til basaren og hyggekvelden. Den store ovnen fra Næs Jernverk varmet også godt.

Bygdetunet har et praktfullt samlingslokalet i Almuestaua. Takket være arbeidet til Julius Grasåsen ble staua fra 1840 åpnet som museum i 1982. Alt i unge år tok han på å samle mange av de tingene som finnes på Bygdetunet i dag. Julius Grasåsen ble hedret for sin store innsats med Kongens fortjenestemedalje i gull i 1985.

Husmannsfolk

- Å i all verda er dette for noe! spurte festkledde Ingeborg Langemyr ungene sine fra husmannsstaua.

Ingeborg Langemyr og Ingrid Skogsby hadde rotet i kleskassa med utkledningstøy fra gamleskolen for anledningen.

- Mi lurer nå litt, vet dere, fortsatte Aud og lot praten gå om løst og fast.

- Noen er som en pest og en plage. Andre er goe å ha. Det er ei som heter Vesla. Du raker lau, rødder rundt forbi og vasker vegger. Mi syns du skal ha en blomst.

Vesla, eller Åse Værland Breiung, satt ved basarbordet og ante ingen ting om det som nå skulle skje. I det hun reiste seg for å ta i mot blomsten fra husmannsfolkene kom selveste ordføreren inn. Maya Twedt Berli slapp den store nyheten:

Kulturpris

- Årets kulturpris fra Vegårshei kommune går til Åse Værland Breiung. Hun er en ressursperson som bruker sin tid til å ta vare på den historiske arven. Hun har sett verdien av at barn og unge lærer om sine røtter. I tillegg er hun en fremragende guide her på Bygdetunet.

- Hun har vært en stor drivkraft i arbeidet med å bygge ut samlingen, både administrativt og praktisk, fortsatte Maya og ga den himmelfalne loddselgeren et flott bilde av Bygdetunet signert Aslaug Vierli og en sjekk på fem tusen kroner.

- Tenk at jeg var så dum at jeg ikke skjønte noe, sa den glade kulturprisvinneren ettertenksomt. - Jeg har jo fått det i blodet. Er arvelig belasta! Jeg hjalp min far, Julius Grasåsen, med regist-reringen. Det er utrolig gildt det som har skjedd her.

- Å se at unger blir engasjerte og at voksne finner verdier i det som er samla her, er gildt, sier Vesla og avslører at pengene kanskje går til en fjelltur.

kari løvdal