Etter å gjennomført førstegangstjenesten vervet Leiv Konrad Johansen seg som 21-åring som frivillig og reiste til Libanon for å tjenestegjøre i FNs fredsbevarende styrker.

- Jeg var en såkalt utrykningsmann og begynte som vognfører på et pansret kjøretøy. Senere ble jeg vognkommandør, forteller Johansen.

Knalltøff tid

I de totalt ni månedene han tjenestegjorde i Libanon opplevde Johansen mye elendighet.

- Det var jo en krigssituasjon og jeg var borti flere skyteepisoder. Bare det å konstant gå med skarpe våpen var en påkjenning. I tillegg var det mange utrykninger der det var drepte og mineskader på sivile. Det var ei knalltøff tid, sier Leiv Konrad, som begynte å drikke for å klare tjenesten.

- Jeg ble alkoholiker der nede. Libanon ødela livet mitt totalt, legger han til.

Ingen oppfølging

Da han var ferdig med tjenesten og landet i Norge, fikk han en togbillett hjem.

- Fikk du ingen oppfølging?

- Ingenting, sier Johansen.

- Mange år etterpå fikk jeg via min lege tilbud om timer hos psykiater. Men jeg følte ikke det hjalp noe å sitte og snakke med ei ung jente som ikke hadde opplevd noe av det samme, legger han til.

Provosert

Han ble provosert da han på radioen hørte statsminister Jens Stoltenberg hylle norske soldaters innsats gjennom tidene under markeringen av veterandagen i dag.

- Han sa at ingen veteraner skal bli glemt. Men jeg føler meg absolutt glemt. Jeg kan ikke skjønne at statsministeren kan si så mye tull på en gang, sier krigsveteranen.

Hjerlper lite å flagge

Mange kom hjem fra Libanon med store traumer, og Leiv kjenner flere som har slitt enda mer enn ham selv.

- Mange har slitt med senskader. Dette har også medført økonomiske problemer. Å flagge for veteranene en gang i året hjelper ingenting, sier Johansen.

Han trekker frem Kameratstøtte.no, som er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner og Mental Helse Norge, som den eneste reelle støtten for krigsveteranene.

- På et skriv jeg fikk fra Kameratstøtten sto det at krigsveteraner fortjener en klapp på skuldra, men selv føler jeg at jeg stort sett har fått et slag i ansiktet.

Glemte krigsseilerne

Anders Kittelsaa i Tvedestrand skjønner godt at Leiv Konrad Johansen reagerer. Han ringer Tvedestrandsposten etter å ha lest saken på nettet.

- Jeg kjenner godt til at det er mange som tjenestegjorde i Libanon som sliter, og at mange kom hjem som alkoholikere, sier Kittelsaa.

Selv ble han også provosert av statsministerens tale i dag, men av en annen grunn.

- Jeg reagerer kraftig på at de virkelige heltene under andre verdenskrig, nemlig sjøfolkene, ikke ble nevnt med et ord av Stoltenberg.

- Krigsseilerne som ga livet sitt i krigen ble glemt, legger Kittelsaa til.

Fikk 10.000 kroner etter farens død

Hans far var en av sjømennene som kom hjem i live.

- Det er en skam hvordan krigsseilerne ble behandlet etter krigen, sier tvedestrandsmannen.

Han forteller at familien fikk 10.000 kroner som oppreisning i 1969.

- Det var fire år etter min fars død, sier Kittelsaa.