Nå er det opp til Høyesterett å bestemme hvorvidt forfatteren har krenket sin tidligere ektefelle mellom permene.

Den høyst spesielle injuriesaken om bygdeboka «Nok innmark til ei ku» kulminerte torsdag da Norges Høyesterett tok saken til behandling. Omsider skal det avgjøres om forfatter Harald Langmyr har krenket sin ekskone med ufine beskrivelser, eller om det er eksen som er til overmål hårsår.

Hjemmeseier, borteseier...

Saken har vinglet seg vei gjennom det norske rettssystemet, med høyst variabelt utfall.

Langmyr har hele tiden raslet med loven om ytringsfrihet, mens ekskona har bevæpnet seg med loven om privatlivets fred, som hun mener rettferdiggjør erstatning.

Først vant forfatteren i tingretten, deretter vant ekskona i lagmannsretten. Torsdag var det duket for bygdebokstrid i Norges aller øverste domstol; Høyesterett.

Hvilke avsnitt er ulovlige?

Harald Langmyrs advokat, Atle Helljesen, gjorde det straks klart for de fem høyesterettsdommerne at han ikke var overveldende imponert over dommen fra Agder lagmannsrett.

- Dette er vagt av lagmannsretten; de burde ha kunnet påpeke nøyaktig hvilke avsnitt som er rettsstridige. Istedet forbyr de en haug av sider. Det er ikke snakk om at alt innholdet på disse sidene kan være krenkende, hevdet han.

Snakket i to og en halv time

I Høyesterett føres det ingen vitner, og partene har i forkant forklart seg skriftlig.

I praksis har hver av advokatene ett innlegg, som til gjengjeld er lange. Høyesterettsdommerne stiller spørsmål underveis.

Begge advokater hadde ordet i to og en halv time, etterfulgt av en liten oppsummering fra hver.

Helljesen var altså førstemann ut.

Innenfor snevert område

Langmyrs advokat påpekte at boken omhandler folk og fe på 23 eiendommer innenfor et snevert område. Boken ble trykket i 500 eksemplarer, med potensielle lesere i et lite nedslagsfelt.

- Vi snakker ikke om et oppslag i VG om bygdedyret i Tvedestrand; dette er et lite opplag for spesielt interesserte, sa Helljesen, og mente type publikasjon og opplagets størrelse var av betydning.

Ikke for å ramme eksen

Helljesen uttalte at boken ikke var skrevet for å ramme Langmyrs tidligere ektefelle.

- Boken er ikke engang rettet mot henne, men den måtte nødvendigvis omfatte henne, påpekte advokaten.

- Beskrivelsene fra hans egen gård synes mer detaljerte enn for andre, mente Høyesterett.

- Det er naturlig. Her hadde han både større interesse og større tilgang til kilder, svarte Helljesen.

At Langmyr hadde rett til å skrive om sin egen gård, Strømmen, kunne det etter Helljesens mening ikke være tvil om.

- Han kunne ha skrevet en hel bok bare om Strømmen, mente han, og forsvarte også forfatterens bruk av jeg-formen i kapitlene om gården.

- Det poengterer jo bare at dette er Langmyrs subjektive fremstilling.

Oppsiktsvekkende dyrehold

Helljesen gikk igjennom temaene i kapitlene lagmannsretten mener er for sterk kost for den norske befolkning.

Fremstillingen begynner med innflytting, oppussing og beskrivelse av et lykkelig bryllup. Der er beretninger om båten «Bamse» og dens endelikt, en elgjakthistorie, og en nokså utførlig utredning om det Helljesen betegnet som et «oppsiktsvekkende dyrehold».

- Dette dreier seg om drift på egen gård, og hører naturlig her, mente Helljesen.

Så følger ekteskapskrise, skilsmisse og barnefordeling.

- I en nøytral fremstilling, hevdet Helljesen.

- Ingen intime eller negative ting er med, sa advokaten, men bemerket at Langmyr kunne spart seg en bemerkning om en katt.

- Man omtaler dødsfall i forbindelse med gårdshistorie, så hvorfor ikke skilsmisse? Det er en naturlig del av dagens tilværelse.

Skapte rettshistorie

Atle Helljesen leste eksempler på utleverende tekster som ikke er stanset av rettssystemet, men fant ingen gode sammenligninger.

- Jeg må nødvendigvis ta eksempler fra riksdekkende medier, for det har ikke tidligere vært rettsstrid om så små forhold.

Unntaket var opplesning av et miniintervju med Øyvind Bjorvatn, sakset fra Tvedestrandsposten. Her beskriver Bjorvatn hvordan han med vedvarende fornøyelse utleverer sin hulde viv Marit «fra hornet».

Øyvind Bjorvatn har ikke lagt skjul på at han synes Harald Langmyrs ekskone bør «tåle såpass» omtale som hun får i bygdeboken.

Feil helhetsinntrykk

Den tidligere ektefellen sier i sin forklaring til Høyesterett at hun blir skjevt fremstilt, at det positive hun gjorde for gården ikke er beskrevet, og at hun hadde fortjent bedre.

Hun reagerer mest på det som er skrevet, men også på det som er utelatt.

- Min klient mener at det bildet som skapes av henne, gir et helt feilaktig inntrykk, sa Magne Olsen, den tidligere ektefellens advokat.

Ekskona reagerer både på Langmyrs beskrivelser av pengebruk, dyrehold, ekteskapsbrudd og rettstvister, og føler hun blir omtalt som uansvarlig.

Ingen aktverdig grunn

- Disse avsnittene har høyst personlig karakter, og det er vanskelig å se noen aktverdig grunn til å ta disse detaljene med, hevdet Olsen.

Hans klient kom også med krasse personangrep mot sin eksmann i den skriftlige forklaringen, og hevdet det var mange grunner utover dyreholdet som gjorde ekteskapet vanskelig.

- Jeg ser ingen grunn til å ta opp beskyldninger om hvem som snakket høyest eller var styggest i ekteskapet her, mente Helljesen, som også rettet pekefingeren mot Karl Ove Knausgårds «Min kamp» og Trond Kirkvaags «Kom ikke nærmere», som handler om forholdet til faren; Rolf Kirkvaag.

- Man kan diskutere og ha meninger om disse bøkene, men skulle de være straffbare? spurte Helljesen.

Mer å gå på i selvbiografier?

Høyesterett spurte om Magne Olsen kunne spesifisere nærmere eksakt hva som var krenkende i «Nok innmark til ei ku».

- Når det kommer til stykket, er det helhetsinntrykket, svarte advokaten.

- Ville det vært annerledes om omtalene sto i en selvbiografi eller i én av bøkene til Knausgård? undret domstolen.

Olsen trakk på det, men konkluderte med at beskrivelsene muligens kunne forsvares i en selvbiografi. Knausgårds bøker så han på som hybrider.

- Men kan ikke da Langmyrs bok være en hybrid av selvbiografi og lokalhistorie? spurte den ene høyesterettsdommeren.

Må beskytte mot ubehag

Mens Atle Helljesen argumenterte med at å forby «Nok innmark til ei ku» ville gripe dypt inn i ytringsfriheten, mente Magne Olsen at saken ikke dreier seg om ytringsfrihet i det hele tatt.

- Her er vi klart utenfor ytringsfrihetens kjerneområde; denne saken har to parter med hver sine interesser. Vi må kunne gi den enkelte beskyttelse mot ubehaget i at private opplysninger blir offentliggjort, sa Olsen.

- For henne er ubehaget rett og slett å bli omtalt, smalt det fra Helljesen i sluttinnlegget.

- Skal vi stanse bøker fordi det er ubehagelig å se sitt navn på trykk? Fordi det er ubehagelig å bli minnet om det dyrehold man stelte i stand? tordnet han.

- Det var urimelig å offentliggjøre dette 15 år etter at min klient hadde lagt det bak seg. Det er nå på tide at hun og barna får fred, mente Magne Olsen.

Norges Høyesterett tar nå saken opp til doms.