Gammeldansarrangementet Vegårsheitreffen har i sitt ellevte år gjort en historisk vri, med innnslag av countrymusikk.

Aslak Gjennestad var glad for å bli spurt om å synge på Fjellheim. Spesielt imponert ble han over å høre om sin store fan som var kommet, Kjetil Smeland Skuggevik (8).

- Jeg er hans største fan

Allerede da Aslak var nede i gangen på Fjellheim dukket Kjetil opp ved siden av ham. På seg hadde han sin sorte, tøffe «ASLAK» t-skjorte. Kjetil gikk rett bort til helten sin og gav ham en god klem. Det er aller første gang Kjetil er på Vegårsheitreffen. Han er sammen med mamma Hege Smeland Skuggevik, Runar Skuggevik og mormor Bjørg Gundersen.

- Jeg er hans største fan, og han er i familien min, sier Kjetil Smeland Skuggevik.

- Yndlingssangen min er «Mountain dew». Jeg har CD-spiller og hører på musikken til Aslak hver dag. Jeg håper han kan synge i konfirmasjonen min, sier Kjetil. Aslak sang nemlig i bryllupet til mammaen og pappaen hans.

Tannbørsten som mikrofon

- Spiller og synger du selv?

- Jeg synger når jeg pusser tennene. Da bruker jeg tannbørsten som mikrofon. Og jeg ønsker meg et trommesett, sier han.

- Men brødrene mine liker ikke country. De sier at all annen musikk er bedre enn countrymusikk.

- Blir du lei deg da?

- Litt, men jeg liker musikken til Aslak like godt for det, sier han.

Kjetil på scenen

Det ble sent for Kjetil i går. Da klokken ble 23, ville Aslak Gjennestad ha ham opp på scenen. Da hadde Kjetil nesten sovnet.

- Kjetil! Kan du komme opp til me på scenen? spurte Aslak. Kjetil kom opp til ham, da var han så trøtt at han nesten ikke klarte å holde øynene åpne.

- Kan du hjelpe meg å synge? spurte Aslak. Det var ikke noen hvilken som helst sang, men nemlig Kjetils yndlingssang «Mountain dew» de skulle synge sammen. Kjetil nøyde seg mest med å høre på musikken og kjenne på følelsen av å stå på scenen mens alle på hele dansegulvet sto i ring og klappet for ham som hadde sin sceneopptreden for første, men sikkert ikke siste gang.

Bestefar med og bygge Fjellheim

Aslak Gjennestad sang flere sanger av countrylegenden Buck Owens, blant annet «My Heart Skips a Beat».

- Det er gøy å synge her på Fjellheim. Jeg er jo halvt vegårsheiing, og min bestefar var med og bygge dette huset i -47, så jeg føler meg tilknyttet plassen.

Aslak Gjennestad ble kjent for et stort publikum da han høsten -06 deltok i NRK-programmet «Kjempesjansen». Han opptrådte på direkten hele tre lørdager, og kom helt til finalen med sine countryinnslag. Aslak viste at han hadde en bred støtte blant folket, og slo i hjel myten om at country ikke er finkultur nok.

I 2007 gav han ut «Thats Why I Sing This Way» og i 2009 «Keep On The Sunny Side».

Gammeldansarrangementet Vegårsheitreffen har i sitt ellevte år gjort en historisk vri, med innnslag av countrymusikk.

Gammeldans og country

Det familievennlige, alkoholfrie arrangementet trakk 200 mennesker på Fjellheim lørdag, i alderen 8 - 80 år.

- Tradisjonelt har Vegårsheitreffen vært et rent gammeldansarrangement. Vi ser en utvikling i gammeldansmiljøet, og når det i tillegg er i ferd med å etablere seg et swingmiljø her på Vegårshei, bestemte vi oss for å invitere Aslak Gjennestad og Greenhorns, sier Gunnar Arne Myren.

- Countrymusikken passer å danse swing til, forteller Myren, som startet Vegårsheitreffen med gammeldansorkesteret Myren´s. Han understreker imidlertid at arrangementet står i gammeldansens fortegn fremdeles.

Trenger yngre krefter

Det er Myren´s og Vegårshei gammeldansgruppe som nå arrangerer Vegårsheitreffen.

- Det er moro. Det er positive folk rundt som vil hjelpe til alle verdens veier. Og uten Vegårshei gammeldansgruppe ville det blitt vanskelig, sier Gunnar Arne Myren.

- Men vi er jo snart en utdøende gjeng av gammeldansentusiaster nå. Jeg skulle ønske at det ble flere unge med, sier han.

Vil unngå forgubbing

Oddbjørn Haugeli fra Haugeli´s orkester i Åmli skriver under på at gammeldansmiljøet på Sørlandet ikke er kjempestort.

- Derfor er det veldig hyggelig med Vegårsheitreffen. Det er trivelig å treffe andre spelemenn. Det å utveksle melodier og i det hele tatt å komme ut i miljøet er fint, sier han. Oddbjørn spiller trekkspill, nærmere bestemt et knappespill med norsk system.

- Hva tror du kan gjøres for å få større rekruttering til gammeldansmiljøet?

- Det er nok mulig få flere til å spille gjennom musikkskolene, privat undervisning og ungdomslag. En ser jo også at trekkspillet blir brukt også andre steder i muiskkmiljøet enn akkurat til gammeldans. Det kan jo også hjelpe. Men slike ting går i bølger. Akkurat nå er det nok litt forgubbing i miljøet, for å si det sånn, sier Oddbjørn og ler litt.

En god anledning til å danse igjen

Alf Eivind og Kirsten Helen Myren er to av de unge som imponerer på dansegulvet med gammeldans. Alf Eivind begynte å danse i 12-årsalderen, samtidig som han begynte å spille torader. Kirsten Helen begynte på leikaring da hun var 7-8 år.

- Jeg har danset mye forskjellig bestandig, helt til vi fikk barn, sier Kirsten Helen. Hun har en hektisk hverdag med familie, hun er aktiv med jobb og politikk og 30 purker og 300 smågriser i den nye grisehuset. Kort sagt fullt program hele uka og ikke like mye tid til å danse nå som før.

- Derfor er det hyggelig med Vegårsheitreffen, hvor vi kan danse sammen, sier Kirsten Helen. Hun og mannen, Alf Eivind Myren, traff hverandre faktisk på et gammeldanstreff, Flatlandstreffen i -97. Hun var 17, han var 18 år. Alf Eivind spilte.

Kjærlighet etter første dans

- Du så henne fra scenen?

- Ja, vi spilte, og så var ho der, da, husker Alf Eivind og smiler. Han ser bort på sin kone, og fantasien hans begynner å ta overhånd, og han sier i spøk:

- Hun hang på scenekanten! filmer han kjekt i vei. Noe Kirsten Helen motsier tvert.

- Han ba meg opp til dans. Siden har vi vært sammen, sier hun og ler av mannens noe lekne hukommelse.

Fjellheimdans i 63 år

Gunnar Taxerås (79) var også på Vegårsheitreffen sammen med kona si. Det er ikke første gang Gunnar danser på Fjellheim.

- Jeg danset her i -47, like etter huset ble bygget, sier han.

- Nå begynner jeg å bli gammel. Det blir ikke mye dansing nå, men jeg og kona har gjerne vært her og danset i de 11 årene det har vært Vegårsheitreffen her. Det er helst gammeldans vi danser sier Gunnar.