Hun har faktisk klart å samle flere utryddingstruede kuraser, og får nå tilskudd av Norsk landbruksmuseum.

Nina har med andre ord et lite «kumuseum» på jordene ved Dokka, mellom Ramleth og Valle.

Hun trekker spesielt fram 11 år gamle Ulla, en vestlandsk raukolle, som det knapt finnes 200 igjen av i verden. Ellers har hun to eksemplarer av hvitt trønderfe, samt en telemarks-kalv, i tillegg til kalver av vanlig NRF (Norsk Rødt Fe).

Hun forteller også at hun nylig har kjøpt et utenlandsk kjøttfe som ikke er kommet til gårds ennå, og hun «ligger i forhandlinger» om å få kjøpt ei ku av den gamle norske rasen, dølafe.

- Det begynte med Ulla, forteller Nina.

- Hun adopterte to kalver av trønderfe, som hun ammet som sine egne.

- Du melker ikke kuene selv?

- Ikke nå, men jeg har gjort det tidligere. Da Ulla melket på det meste, kjøpte jeg ikke inn en dråpe melk til huset. Og jeg har prøvd å lage både smør og ost.

Nå går kuene sammen med kalver på beite. De er altså det som på bondespråket kalles ammekuer.

Nina forteller at hun og mannen, Morten, kan tenke seg å drive litt mer profesjonelt med ammekuer etterhvert, slik at de får noe fortjeneste på salg av kalver.

- Jeg driver med dette også fordi Morten synes det er interessant.

Han har heldigvis mye av den samme interessen som jeg.

Det er også mange andre dyr enn kuer og kalver på småbruket til Nina og Morten i Dokka.

Nina begynner å ramse opp:

- Hest og føll, det vil si at vi har tre fjordinger, fire griser, en kanin, tre katter og så to bikkjer som heter Glenn og Kai.

- Det må bli litt av et matbudsjett til alle dyra?

- Ja, det er mye utgifter, men nå har vi jordene her, så vi skaffer grovforet selv. Mesteparten av fritiden min går med til å stelle alle dyra og skaffe fõr, sier hun.

Forøvrig er Nina en ivrig jeger, og har selvsagt vært på elgjakt i høst. Hunden Kai koser seg også på jakt.

For en del år siden skjøt Nina den aller første lovlig felte hjorten i Tvedestrand kommune.

Til daglig jobber Nina Bråten på Tvedestrand videregående skoles avdeling på Holt. Eller landbruksskolen, som Nina fortsatt sier.

- Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og jobber med den allmennpraktiske klassen på Holt. Vi er mye ute, og driver blant annet med handicapridning. Dette er en drømmejobb for min del.

- Når fikk du den veldige interessen for dyr?

- Den har jeg alltid hatt. Jeg tror jeg har det etter mormor, Klara. Hun var veldig glad i dyr. Mamma liker også dyr, vi fikk lov til å ha flere forskjellige dyr hjemme, forteller Nina.

At for eksempel kuer også er kloke dyr, er Ulla et godt eksempel på. Hun er tidligere omtalt i både Tvedestrandsposten og Agderposten, etter en spesiell ferd for et par siden, da hun rømte til fjøset på Goderstad, for å treffe sine «ferievenner» der.

Hun hadde nemlig gått på beite sammen med kuene på Goderstad sommeren før.

- Ulla har nå sin åttende kalv i magen. Jeg kommer til å ha henne til hun kanter. Og hun skal ikke spises!