Lagmannsretten ble satt tirsdag morgen, og retten skulle igjen ta stilling til hvorvidt bygdebokforfatter Harald Langmyr har omtalt sin ekskone på uakseptabelt vis.

Stusset litt

Dommeren konstaterte at sakens kjerne består i at ekskona er omtalt i Harald Langmyrs bygdebok på en måte hun ikke er fornøyd med.

- Man kan stusse litt på hvorfor denne saken er i lagmannsretten og ikke løst for lenge siden, sa dommeren.

Ekskonas advokat, Magne Olsen, begynte med å lese utdrag fra bygdeboken, for å vise at omtalen av hans klient skilte seg ut fra de andre kapitlene.

Olsen betegnet boken som «veldig god - med unntak av de omstridte delene».

Frifunnet i tingretten

Etter flere juridiske runder, ble Harald Langmyr i april i fjor frifunnet av tingretten for krenkelse av privatlivets fred i saken om bygdeboka «Nok innmark til ei ku», mens hans tidligere ektefelle tapte saken fullstendig.

Ekskona valgte å anke dommen inn for lagmannsretten, som altså tok anken til følge.

Oppfordret til forlik

Rett før lagmannsretten gikk til lunch tirsdag, kom dommeren med en sterk oppfordring til partene om å inngå forlik.

I forkant hadde ekskonas advokat Magne Olsen lagt ned påstand om at Harald Langmyr må forbys å gi bort, selge eller på annen måte distribuere de gjenværende 70 eksemplarene av boken. Videre kom det krav om oppreisningserstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til 75.000 kroner. Endelig ønsket den tidligere ektefellen å få dekket sine saksomkostninger.

Harald Langmyrs salgsinntekter ligger på 110.000 kroner.

- Har ikke tjent én krone!

- Denne saken må ses i sitt rette perspektiv, og ikke sammenlignes med Se & Hør, insisterte Harald Langmyrs advokat, Atle Helljesen.

- Alle har rett til å skrive sine memoarer, mente han. Helljesen påpekte også at Langmyr ikke har tjent én krone på sin tidligere ektefelle.

- Såpass får ho tåle!

Den tidligere ektefellen ga uttrykk for at hun synes det har vært tungt og vanskelig å bli fremstilt som uansvarlig både når det gjelder økonomi, dyrehold og familieliv.

Hun hevdet også at det er usant at Langmyr måtte sjaue og fôre; dette arbeidet ble organisert av henne og hennes datter. Hun satte også fokus på egen innsats på gården, både økonomisk, og som en dugelig håndverker.

Delte ut sakspapirer

Ekskona hevdet også at Langmyr tok kopier av sakspapirer i forbindelse med samlivsbruddet, og delte disse ut på bygda.

- Han satte også igang en underskriftskampanje, sa hun.

Frykter ny bok

Den tidligere ektefellen frykter at en ny bok, om henne, vil se dagens lys om «Nok innmark til ei ku» ikke stanses for godt.

- Det hadde vært bedre om disse tingene hadde stått i Se & Hør, uttalte hun under sin forklaring.

- Blader kastes jo, og forsvinner.

- Boken består av en rekke halvsannheter som totalt sett gir et helt galt inntrykk, mente ekskona.

- Står for det jeg har skrevet

Harald Langmyr synes ikke han har krenket sin tidligere ektefelle.

- Vi levde et såpass turbulent liv på gården at dette må hun tåle! sa han i sin forklaring.

Han ønsket ikke forlik.

- Jeg skulle heller ønske jeg hadde tapt i tingretten; da hadde jeg akseptert det. Nå har det påløpt så mange utgifter at vi får stå løpet ut, mente han.

Harald Langmyr benektet å ha delt ut sakspapirer på bygda. Underskriftskampanje hadde det vært, men ikke på hans initiativ, sa forfatteren.

Folk er helt ville!

Harald Langmyr tillot seg å humre litt under forklaringen. Boken er blitt berømt, og ligger an til godt salg hvis den frigis.

- Nå er jo folk helt ville etter boken! sa forfatteren.

- Biblioteket i Arendal har bestilt tre eksemplarer. Da er det mange som har spurt etter den.

Vitneføringen

Som vitne presenterte Magne Olsen først en venn og tidligere kollega av sin klient.

- Det er trist med boken; at det måtte bli slik. Jeg kjenner ikke min venninne igjen, uttalte vitnet.

- Dette ble for privat. Det er ikke noe greit at noen blir omskrevet i slik detalj, sa hun.

Vitne nummer to, som forklarte seg over telefon, skulle representere en leserreaksjon fra en nøytral person.

Lagdommer Arne Henriksen bemerket at vitnet var venninne av en kvinne ansatt på advokat Magne Olsens kontor.

Vitnet var uansett klar på at hun syntes Langmyr nok hadde begått et overtramp.

- Det var da veldig så privat dette ble, da! hadde vitnet tenkt da hun leste boken.

Begge disse vitnene var enige om at Harald Langmyrs beskrivelser av ekskona ikke var humoristiske.

Første dag av rettssaken sluttet med at dommeren igjen oppfordret til at partene måtte kunne komme til forlik.

Partene snakket sammen, men kom ikke til enighet.

Flink til å skildre

Gårsdagen startet med at Helljesen førte sine fire vitner.

Først ut var Asbjørn Langmyr, bror av bygdebokforfatteren. Han er mangeårig journalist, og jobber i dag som informasjonsrådgiver i Norsk Tipping.

For broren fungerer han som korrekturleser og rådgiver.

- Jeg synes Harald er flink til å skildre levd liv og folkelivet rundt om på gårdene. Når det gjelder beskrivelsene fra egen gård, synes jeg han balanserer det på en god måte. Mye er ikke tatt med!

Advokat Helljesen spurte om ikke broren hadde fremstilt seg selv positivt og motparten som vanskelig.

- Jeg har jo forpliktet meg til å svare sant, og det er sant! Harald er så snill at han har vondt av det. Han var altfor ettergivende; satte aldri hardt mot hardt. Mens hans ekskone har en hang til å kjøre prosesser og konflikter til ende.

Broren mente også at folk i bygda kjente godt til innholdet i boken fra før.

- De kjente også godt til alt som ikke står der.

- Nå har vi hatt nok av hvem som var verst på 90-tallet, avsluttet dommeren.

Asbjørn Langmyr syntes det er tragisk at saken hadde endt i rettsvesenet.

Skal være krydret

Vidar Holm, regionsdirektør i Forbrukerrådet, var neste mann ut. Han eier én av eiendommene som er omtalt i boken, og var én av de første som kjøpte «Nok innmark til ei ku».

- Jeg synes ikke det som står er galt i forhold til det vi vet, uttalte Holm.

- En bygdebok skal være krydret med episoder og personbeskrivelser.

Det store dyreholdet på Strømmen mente han hørte naturlig hjemme i gårdsbeskrivelsen.

- Dyreholdet var oss til stor forundring og gikk langt over hva vi naboer syntes var fornuftig. Aldri har det vel vært så mange dyr på gården, og aldri blir det vel så mange igjen.

Holm mente også fremstillingen bar preg av humor.

- Et krevende samliv er beskrevet med humor. Jeg synes han har vært balansert og forsiktig i sin fremstilling.

Lagdommer Henriksen spurte om vitnet hadde noe å tillegge som han ikke var blitt spurt om.

- Min personlige oppfatning er at denne saken aldri skulle ha vært i lagmannsretten, sa Vidar Holm.

- Det er du ikke alene om! repliserte lagdommeren.

- Jeg er mye verre!

Så var det Øyvind Bjorvatn sin tur til å innta vitnestolen.

- Jeg leste boken lenge før den ble utgitt. Det falt meg aldri inn at det skulle bli bruduljer ut av den, erklærte Bjorvatn.

Han mente også at Langmyr skriver småmuntert og godt innenfor grensen av det akseptable.

- Selv går jeg absolutt mye lengre i å utlevere min egen hustru, sa Bjorvatn, og høstet humring.

Hans betraktninger «fra hornet» i Agderposten var også kjent av advokat Magne Olsen, som finner dem morsomme.

- Jeg antar kona di også har lest dem? spurte Olsen.

- Ja, men ikke i forkant.

- Synes hun også de er morsomme?

- Hun synes de er delvis morsomme. Det hender jeg må betale bot!

Øyvind Bjorvatn ble spurt om han syntes Harald Langmyrs beskrivelser kunne være straffbare.

- I så fall har jeg skjønt veldig lite av norsk lovgivning, var svaret.

Bjorvatn stilte seg også i køen av de som mener denne saken ikke har noe å gjøre rettssalen.

- Det er meningsløst at norsk rettsvesen skal belemres med slike saker, mente han.

Kunne unngått problemene

Siste vitne var Stein Gauslaa, ansvarlig redaktør i Agderposten.

Gauslaa mente forfatteren går ganske langt i å bebreide ekskona for at dyreholdet på gården tok overhånd.

- Fremstillingen av dyreholdet kunne vært mer nøytral, sa redaktøren.

Han poengterte at Langmyr kunne unngått problemene ved å sende eksen manuset i forkant av utgivelsen, og be om hennes synspunkter.

Gauslaa snakket om saklighet og omtanke, og muligheten for tilsvar, som er rettledende for pressen i henhold til Vær varsom-plakaten.

Ellers mente han at pressen har strengere regler å forholde seg til, enn forfattere.

- Skulle Langmyrs beskrivelser vært straffbare? spurte Helljesen.

- Nei, det er helt utenkelig.

Den omtalte eller publikum?

I sitt sluttinnlegg erklærte Magne Olsen at poenget ikke var publikums reaksjoner, men hvordan den omtalte opplevde det.

Han henviste til en rekke dommer angjeldende privatlivets fred.

Ikke minst mente han den tidligere ektefellen hadde grunn til å frykte flere opplag av boken.

- Den ripper opp i deler av livet hun ønsker å legge bak seg, sa Olsen.

Advokat Atle Helljesen mente på sin side at publikums reaksjoner måtte være avgjørende, og at krenkelse ikke har funnet sted.

- Det er godt mulig hun ikke liker det, men jeg ser ikke at det er grunnlag for straff, oppreisning eller beslag og stans av boken, hevdet Helljesen.

Saksomkostningene er nå samlet oppe i snaue 300.000 kroner.

Dom ventes avsagt før månedens utløp.