Pål Winsents har laget en dokumentarfilm som heter «Problembarna». Den skal sannsynligvis vises på Saga kino i Arendal i mai.

Filmen har fått ikke mindre enn terningkast fem av Bergens Tidene.

Filmen hadde premiere i november i fjor, og følger barnevernsbarna Erkki og Linn Merete og deres til tider ensomme tilværelser i forsøket på å takle livet etter at de voksne på ungdomshjemmet og i fosterfamilien er ute av bildet.

Barnevernet

Filmen viser i grove trekk hvorfor Linn Merete og Erki kom under barnevernet.

- Vi forteller om hvordan det var å bli et barnevernsbarn, og hvordan vi hadde det der vi bodde, forteller Linn Merete.

Det er fire år siden hun flyttet fra Nes Ungdomshjem og alle omsorgspersonene hun hadde rundt seg der.

- Jeg savner dem ennå, sier hun stille.

«Problembarna»

Linn Merete Terjesen (22) kommer opprinnelig fra Lillesand.

Som femtenåring var hun ei jente som, i følge henne selv, lagde mye oppstyr hjemme.

- En av mine foreldre var psykisk syk. Jeg var en rebell som løy og stjal mye.

- Hvordan kom du inn under barnevernet?

- Jeg sa ifra til helsesøster selv. Først ble jeg innlagt på en akuttinstitusjon for ungdom, og jeg nektet å reise hjem, forteller Linn Merete.

Gjennom samtaler kom Linn Merete og representanter fra barnevernet frem til at det ville være bra for henne å bo på Nes Ungdomshjem. Der hadde de et tilbud som passet til hennes interesser.

Hest og turer

På Nes møtte hun voksne som brød seg om henne.

Hennes interesse for hest, riding og turer fikk masse næring sammen med dem som jobbet der.

- Det var deilig å ha mange voksne rundt seg. De brukte tid på oss. Det hadde jeg savnet så inderlig. Jeg husker at jeg krevde mye oppmerksomhet, og at jeg fikk den også! sier hun lattermildt.

Telttur i 30 minus

Linn Merete og Jorunn Fagermyr som jobbet på Nes den gangen, fikk en fabelaktig kontakt.

- Vi var på x antall rideturer sammen. Vi sov i telt i 30 minusgrader bare for å bevise at vi kunne! forteller Linn Merete.

- Jorunn hadde jeg fantastisk forhold til. Hun var en av dem som betydde mest for meg. Vi gjorde alt mulig sammen, og vi hadde mange felles interesser. Til og med i snøføyk og storm kunne vi finne på at vi skulle ut og ri! sier Linn Merete.

Vanskelig til tider

Linn Merete vil likevel ikke male livet i institusjon rosenrødt.

- Det er klart det er vanskelig i perioder å bo sammen med flere ungdommer. Det skal jeg ikke nekte for, sier hun.

- Men det ble lettere å distanserte seg litt fra de andre etter hvert som tiden gikk.

På Nes klarte hun å åpne seg og snakke om problemene sine.

- De voksne gav meg veldig mye omsorg og hørte på det jeg hadde å si, sier Linn Merete.

Føler seg annerledes

- Hvordan føles det å være et «barnevernsbarn»?

- Jeg kommer nok alltid til å føle meg annerledes enn veldig mange andre.

- På hvilken måte?

- Vi som har vært under barnevernet har en historie. Vi har opplevd problemer tidlig og måtte bli «voksne» før mange andre, sier Linn Merete.

Nå er hun med i Landsforeningen for barnevernsbarn.

- Gjennom den har jeg truffet veldig mange andre som har kommet meg nære.

Har det godt

Nå bor Linn Merete på utsiden av Lillestrøm, og har leilighet og kjæreste.

- Han er verdens beste kjæreste. Han forstår meg på en helt annen måte enn noen andre har truffet før.

Linn Merete er en av 10-15 barnevernsungdommer som drømmer om å gi ut en bok om hvordan det er å være under barnevernet på godt og vondt.

Den skal inneholde dikt og små historier fra ulike kapitler i oppveksten deres.

Ungdommene føler seg stigmatisert som gruppe bare fordi de i en periode av livet har vært under barnvernet.

Ungdommene føler at det er barna som tar dobbeltstraffen ved først å vokse opp i hjem med problemer og deretter bli stigmatisert som en skam for samfunnet.