Radiomerkingen fant sted i mai etter at smolt ble fanget i en felle ved innløpet til Songevann.

Fikk narkose

- Fisken ble bedøvet, og lå i narkose, mens den fikk sydd fast en radiosender på bare 7 millimeter i buken. I løpet av 2-3 minutter var hele inngrepet over, og fisken kunne svømme i vannet igjen, forteller Frode Kroglund, som er forsker i Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).

40 smolt fra Storelva ble utstyrt med slike sendere. For sammenligningens skyld ble det også hentet inn 20 smolt fra et klekkeri i Mandalselva til å være med i dette forskningsprosjektet.

Fanger opp signalene

- Signaler fra radiosenderne fanges opp av hydrofoner som er utplassert langs hele utvandringsruta til smolten, fra ferskvann i Storelva til saltvann i Sandnesfjordens munning. Smolt som vandrer normalt vil etterhvert fanges opp av hydrofonene som er plassert ut mot sjøen. De som vandrer unormalt vil oppholde seg i Songevann, og vil dermed kun fanges opp i nærområdet til Storelva. Smolt som blir stående i Songevann blir ikke til laks, forklarer Kroglund.

Når dataene foreligger til sommeren, kan forskerne fastslå om smålaksen i Storelva oppfører seg nor-malt eller ikke.

Problem med aluminium

NIVA har lenge vært opptatt av å undersøke om Storelva-laksen lider spesielt av den uheldige kombinasjonen med aluminiumsforurensning i brakkvann. Aluminium tilføres vassdraget som følge av sur nedbør. Storelva har en usedvanlig lang strekning med brakkvann, i forhold til andre elver.

I følge Kroglund hjelper ikke den vanlige kalkingen mot aluminium i brakkvann. Det har imidlertid vært gjort forsøk med natriumsilikat som kan løse dette proble-met, og det var aktuelt å sette i gang et prosjekt med silikat-dosering i Storelva denne våren.

Kroglund forteller at dette ble diskutert på et fagmøte med bl.a. representanter fra Direktoratet for Naturforvaltning i vinter. Fagfolkene kom da fram til at det først bør gjennomføres et prosjekt med radiomerking av smolt for å kartlegge fiskens beve-gelser i elva og fjorden.

Dør i oppdrettsanlegg

- Før det igangsettes tiltak med silikat er det viktig å være rimelig sikker på at vi har en god forståelse av hva som er problemet. Vi vet at laks i oppdrettsanlegg dør under slike betingelser som forekommer i Songevann, men oppdrettslaks kan ikke stikke av. Villsmolt kan stikke av, men gjør den det? Det må vi få klarhet i, understreker han.

Altfor lite laks

- Det burde vært mulig å fiske flere tonn laks årlig i Storelva, i stedet for noen titalls kilo som de siste årene, mener Frode Kroglund.

- Og hvorfor kommer det så få laks tilbake i elva? Er det fordi den dør som smolt? Det er dette vi nå skal forsøke å finne ut av, sier NIVA-forskeren.

Teknologisk utvikling

Det er ikke første gang at radiomerking av laks finner sted i vårt fylke. For ganske mange år siden ble en del stor laks i Nidelva utstyrt med radiosendere.

- Siden den gang har teknologien utviklet seg, senderne er blitt mindre og mindre, slik at vi nå også kan radiomerke smolt, sier Kroglund.

I likhet med de fleste av oss er han mektig imponert over teknologiens utvikling på dette området.

- Om noen år kan vi vel radiomerke en mygg! legger Kroglund til med et smil.