Søker om å få egen skog fredet

Vidar Selås mener det er viktigere enn noensinne å ta vare på vår opprinnelige natur.

Guttorm Eskild Nilsen E-post
Publisert 13.04.2007 kl 16:35 Oppdatert 13.04.2007 kl 16:35

Tips en venn på e-post:


...
Holdes i hevd: Vidar Selås har lagt mye penger og arbeid i Stormyr. Huset er bygget på og det er anlagt ny vei. Han vil at skogen skal stå urørt, til glede for flere enn ham selv. Foto: Guttorm Eskild Nilsen

Vidar Selås (46) kjøpte eiendommen Stormyrlia på Vegårshei høsten 2001. Fordi mye av hensikten med kjøpet var å sikre skogen mot hogst, kontaktet han i 2004 Direktoratet for naturforvaltning med sikte på å inngå avtale om frivillig vern.

Eiendommen er på drøye 700 dekar, hvorav om lag 500 dekar er produktiv skog.

De tidligere eierne testamenterte Stormyrlia til Sarons Dal. Der var man opptatt av at den skulle selges videre til en person som kunne forvalte den på skikkelig vis.

Verdier på rot

Skogen er spesiell fordi de tidligere eierne ville ha «pengene» stående på rot, i stedet for å ta ut og selge tømmer.

- Bortsett fra at det er hogd litt ved, har mesteparten av skauen fått stå urørt siden begynnelsen av 1900-tallet. Det betyr at det er mange store og gamle trær som får gjennomleve naturens egen syklus, sier Vidar Selås.

På 1700- og 1800-tallet hørte Stormyrlia inn under Næs Jernverks «circumferens», det vil si at skogen ble brukt til å brenne trekull til masovnen. Da ble det hogd hardt, og mange steder er det rester etter kullmiler.

Selås forteller at mange insekt- og fuglearter er knyttet til forskjellige treslag, og at mange av artene krever kontinuerlig tilgang på gamle eller døde trær.

- Der borte hører du dvergspetta. For å overleve vinteren, er den avhengig av å spise insektlarver i døde trær. I områder hvor det er drevet hogst, har dvergspetta fått redusert livsvilkårene kraftig.

Tretåspetta finnes også i Stormyrlia-skauen.

- Den har fått navnet sitt fordi den bare har tre tær. De andre spettene har fire. Foreløpig har jeg ikke funnet hekkeplassene til tretåspetta, bare til dvergspetta.

Regionalt verneverdig

Vidar Selås regner med at spørsmålet om vern av Stormyrlia vil bli avklart i løpet av ett - to år.

En biolog fra «Siste Sjanse» har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning foretatt undersøkelser i skogen, bl.a. for å kartlegge forekomsten av dyrelivet, sopp og lav. Det er påvist vel 20 arter som står oppført på direktoratets «rødliste», de fleste som sjeldne eller hensynskrevende.

- Det er ikke funnet veldig mange truede arter. Siden eiendommen heller ikke er spesielt stor er den betegnet som regionalt verneverdig.

Miljøvernavdelingen til Fylkesmannen i Aust-Agder tilrår vern, og har i samråd med Direktoratet for naturforvaltning nå startet prosessen med å utarbeide verneforslag.

I Aust-Agder er det etter hvert flere skogeiere som har tilbudt eiendommene sine for frivillig vern, og fem av disse er til nå funnet interessante nok til at myndighetene har valgt å gå videre med verneprosessen.

Skogen båndlegges

- Hva kan du foreta deg i skogen dersom du inngår avtale om frivillig vern?

- I utgangspunktet ingenting. Hensikten er jo at den skal få stå urørt, slik at dyre- og plantelivet kan utvikle seg upåvirket. Men en liten del av eiendommen vil bli holdt utenfor verneområdet, slik at jeg fortsatt kan hogge litt ved, det er det eneste.

- Hva med elgjakta?

- Det vil være lov å drive jakt så lenge det ikke kommer i konflikt med grunnlaget for vern. Det tilfaller eiendommen to rådyr og en halv elg.

- Betyr vern av eiendommen at du tjener penger på å sitte med hendene i fanget?

- Frivillig vern betyr at skaueieren får kompensert det inntektstapet han lider på ikke å kunne ta ut tømmer. Jeg har brukt atskillig mer penger på å kjøpe og ruste opp eiendommen, enn jeg får igjen fra staten for å verne den.

Vidar Selås lar det skinne gjennom at prosjekter som bevaring av Stormyrlia-eiendommen, egner seg best for ungkarer med en god porsjon idealisme.

Forskning og undervisning

Vidar Selås er født og oppvokst på Selåsvatn og valgte naturfaglinja da han begynte på gymnaset. Han studerte siden naturforvaltning i fem år, og er i dag førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Arbeidstiden fordeles fifty-fifty mellom undervisning og forskning.

Hjemme på Vegårshei

Da Vidar Selås kjøpte Stormyrlia, meldte han flytting til Vegårshei, og har sørget for å oppfylle konsesjonsvilkårene.

Han frister hybeltilværelsen på Ås, bruker storparten av lønna til investeringer på Stormyrlia, og tilbringer mest mulig tid på Vegårshei.

Han har anlagt ny vei de firehundre meterne fram til gården. De tidligere eierne hadde kjerrevei.

Videre er uthusene satt i stand, og våningshuset utvidet kraftig. Påskeferien ble brukt til finsnekring innendørs.

Vidar Selås er i ferd med å installere vannklosett med uslipp til sandfiltergrøft. For å få utslippet til egnet grunn, måtte han investere i egen pumpestasjon.

Til bruk i den varme årstid, har han bygget ny utedo.

Pensjonistbolig

- Kommer du til å flytte til Stormyrlia på permanent basis?

- Jeg skulle gjerne gjort det hvis jeg hadde fått jobb på Sørlandet. Slik det nå ligger an, får jeg nok satse på å slå meg til her for godt som pensjonist. Jeg trives nemlig utrolig godt i jobben på Ås. Som forsker står jeg temmelig fritt til å bruke tida på arbeid som interesserer meg, og som jeg mener er viktig.

Vidar Selås har vært interessert i dyreliv og natur så lenge han kan huske. Du skal ikke ha gått langt i skogen i Stormyrlia, før du har fått presentert et vell av eksempler på det rike dyre- og plantelivet.

Han peker på mus, imiterer fugler og forsøker å få tak i firfirsler uten at de slipper halen.

Under stabburet har han stående en sommerfuglfelle. Om natten tiltrekkes sommerfuglene av ei kraftig lyspære. Noen slippes fri, mens andre sovner fredelig inn i fryseboksen, og havner på utstilling.

Også studentene til Vidar Selås har glede av Stormyrlia. Hvert år avslutter han undervisningen i innføringskurset i naturforvaltning ved å ta med seg studentene på studietur hit.

På forsiden nå


...

Vil utrede storkommune med 70.000 innbyggere

Tvedestrands ordfører Jan Dukene vil blant annet utrede en storkommune bestående av Arendal, Froland,Tvedestrand, Vegårshei Gjerstad, Risør og Åmli.

...

Ulven tilbake på Vegårshei

Om morgenen den 6. november i fjor dro Asbjørn Oland og fire andre jegere på elgjakt i området ved Hovdefjell. Da bikkja til Oland etter en tid fikk los, trodde Oland den hadde fått ferten av en elg. Det viste seg å være feil.

Vinneren får gavekort på 1.500 kroner

Vær med i konkurransen om å pryde Tvedestrandspostens kalender for 2015. Bidrag sendes HIT.

Se innsendte bidrag

...

Ordføreren kalte Jan Lindal inn «på teppet»

«Ber om at du kommer til kommunehuset torsdag 30.10. kl. 10.30, og at du belegger kritikken med konkrete eksempler». Dette var beskjeden Jan Lindal fikk av Vegårsheis ordfører i en mail sist uke.