Det krydde av små og store sjørøvere og skuelystne på den ultraskumle piratkroa Sorte Ravn i Tvedestrand tidlig lørdag formiddag. Samtlige været spennende og nervepirrende forhandlinger mellom de blodtørstige og nådeløse sjørøverne i Tvedestrand sjørøverforening, og selveste gamlesjefen for hele landet, Kjell Magne Bondevik. Og i sentrum for forhandlingene var et bytte som piratene hadde sikret seg, nemlig domenenavnet Oslosenteret.no.

Harde utspill

Eller sagt på en annen måte: Lørdag var en høytidsstund for alle som ikke tar seg selv særlig høytidelig, men har beholdt barnet og lekeevnen i seg.

Dette viste seg i høyeste grad også å omfatte Bondevik.

Bakgrunnen for denne kostelige forestillingen er at Sjørøverforeningen hadde kuppet domenenavnet «oslosenteret.no» rett for nesa på eks-statsminis-teren, som nå er travelt opptatt med å bygge opp et fredssenter med det navnet.

Piratenes krav for å levere byttet tilbake, var at Bondevik måtte komme til Den Sorte Ravn ved første anledning; melde seg inn i sjørøverforeningen; etterleve Arne Næss sine åtte dypøkologiske bud, og være snorklipper når brua over Kattedalen i Solfjellparken skal åpnes.

Kunne vært strannagutt

- Dere setter meg ikke ut av fatning med det her, blåste Bondevik, etter at Ari Bein (Torbjørn Seierstad) hadde forsøkt å mørne ham ved å dra skjelettet «Bare Bein» opp av den nattsvarte likkista som tjente som forhandingsbord.

Heller ikke den store stabelen med Bondeviks favorittsjokolade, som var infult plassert rett under nesa hans, fikk ham ut av fatning. Isteden prøvde han seg med en forsonende gest ved å minne om at han kunne vært strannagutt.

- Min far var lærer ved Tvedestrand skole før jeg ble født. Om han hadde blitt værende, så hadde dette vært mitt oppvekststed, slo han fast.

Forhandlingene ble likevel drabelige.

- Jeg bør vel få domenet, bare ved det at jeg har møtt opp, prøvde Bondevik seg.

- OK. Du kan få «Dott-no», repliserte sjørøverne steinhardt.

Overraskende mottrekk

Underveis dro Bondevik fram en egen kravliste som han forlangte at sjørøverne skulle un-dertegne. Dette trekket var tydeligvis ikke ventet, og førte en stund til intenst flakkende blikk sjørøverne imellom. Men de fant raskt ut at de kunne gå med på motkravene, som var 1; Å ikke røve mer enn det de må og det som behøver, og 2: Å arbeide for fred og forsoning i alle farvann hvor de ferdes.

Og når Kjell Magne Bondevik uten videre gikk med på både å følge filosofen Arne Næss sine bud for en økologisk livsførsel, og melde seg inn i Tvedestand Sjørøverforening, så lå alt til rette for sjørøverfest og forbrødring på høyt nivå.

Tenners gnidsel

Det var likevel en viss tendens til tennerskjæring blant piratene etter dysten.

- Han der var en radd til å forhandle, utbrøt Kobra Kai, alias Anders Lyche Oppegaard, og prøvde nervøst å huske hvordan det gikk med kravet om at Bondevik skulle åpne gangbrua i aktivitetsparken Solfjeld, når den kommer på plass.

Motparten var i godlune.

- Det punktet kokte nok bort i forhandlingene, ja. Men om det passer, så blir jeg selvsagt med på det også!

Kreativ galskap

Kjell Magne Bondevik var forøvrig svært fornøyd med utbyttet av forhandlingene.

- Nå har både Oslosenteret og Tvedestrand Sjørøverforening fått god PR, konkluderte han.

- Hva var din første tanke da du hørte om domeneraidet?

- «Søren og».

- Søren og?

- Ja bare det. Men jeg skjønte snart at dette var harmløs moro, sier Bondevik, og roser piratene fra Tvedestrand.

- Dette har de fått mye ut av!

- Har du opplevd noe lig-nende noen gang?

- Maken til denne kreative galskapen har jeg bare sett et sted, i Næroset [bygda som har utnevnt egen regjering, under navnet «Lucky Næroset», og hvor viktigste minister er fantasiministeren]. Der har påfunnene til og med fått befolkningstallet til å stige.

Denne opplysningen får Tvedestrands ordfører Jan Dukene til å fatte interesse:

- Du Kobra Kai, kan ikke Tvedestrand Sjørøverfoerning arrangere noen kjærlighetscruise med Boy Leslie til som-meren?

Peter Svalheim