- Dette er nytt for meg, sier Per Charles Andersen.

«Miljøkatastrofe»

Han henviser til advarslene fra havforsker Frithjof Moy ved Norsk institutt for Vannforskning (NIVA), om at undervannsvegetasjonen i Tvedestrandsfjorden og langs store deler av Skagerrakkysten forøvrig, er i ferd med å bukke fullstendig under.

«Dette kan bli en miljø-katastrofe av dimensjoner», sa Moy til Tvedestrandsposten, i et intervju 17. juli. Da henviste han blant annet til undersøkelser gjort i Tvedestrandsfjorden, der han kunne fastslå at tareskogen var så godt som totalt forsvunnet.

Forundret

- Det forundrer meg at tilstanden til Tvedestrandsfjorden skal være så ille, sier Andersen, som nettopp har avsluttet ferien sin.

I tilegg til å være sjef for vann, avløp og renovasjon i Tvedestrand kommune, er han ivrig badegjest på Bertnes, innerst i Tvedestrandsfjorden.

- Og der er det i alle fall rikelig med tang. Jeg har hel-ler ikke fått tips om at tareskogen skal være i spesielt dårlig forfatning. Faktisk hører jeg fra folk at «Nå begynner tangen å komme tilbake», forteller han.

Dette betyr ikke at Andersen trekker forskerens observasjoner i tvil.

- Her er det viktig å gjøre videre undersøkelser, og slå fast årsakene, kommenterer han.

VAR-sjefen avviser imid-lertid at kloakkutslipp til fjorden kan ha noe som helst med den sørgelige tilstanden til tareskogen å gjøre.

- Kloakk har ikke skylden

- Vi renser flere utslipp nå enn noen gang tidligere. Hvert år blir 150 nye husstander koplet til det kommunale kloakknettverket. Nå blir kloakken i området fra Buene til Borøya pumpet til kloakkrenseanlegget på Tangen, påpeker han.

Dette anlegget ble bygd for syv år siden. Før det gikk urenset kloakk fra hundrevis av husstander direkte i fjorden.

- Og da ser det ut til at tareskogen var i en mye bedre tilstand enn nå. Vi hadde også NIVA inne til å vurdere tilstanden på fjorden, forut for at kloakkrenseanlegget på Tangen ble bygd. Konklusjonen da var at den naturlige forurensningen til fjorden var så stor, at kloakkutslippene faktisk ikke gjorde store forskjellen.

VAR-sjefen påpeker også at rensekapasiteten ved kommunens kloakkrenseanlegg på flere punkter er bedre enn hva forskriftene forlanger.

- Renseeffekten på fosfor er mellom 97 og 99 prosent. Nitrogen blir redusert med opp mot 70 prosent - enda det ikke foreligger noen krav om å rense ut dette. Utslippene av organisk materiale i sjøen blir redusert med 90 prosent, ved hjelp av sivbedanleggene som komposterer massen.

Ingen tro på klimaskifte

- Havforsker Frithjof Moy ser det som et problem at mange kloakkanlegg ikke er dimensjonert for de ekstra store nedbørsmengdene vi har hatt de siste årene?

- Det er i alle fall ikke tilfelle for Tvedestrands del. Vi har god kontroll på de få prosentene kloakk som går urenset ut når det styrtregner. Kapasiteten ved anlegget vårt er god. Faktisk har vi kun tatt i bruk to tredeler av kapasiteten, så vi har tatt god høyde for ny bebyggelse i kommunen.

Per C. Andersen har hel-ler ingen tro på at klimaen-dringer skal ha noe med problematikken å gjøre.

- Du kan i alle fall ikke lese noe klimaskifte ut av nedbørsstatistikken. Tvedestrandsområdet får mellom 1.000 og 1.500 mm nedbør i året. Dette holder fortsatt stikk.

Uroet

Ikke desto mindre føler VAR-sjefen seg uroet av elendighetsskildringene.

- Det er lite hyggelig dersom det skjer noe med fjorden. Dette må tas alvorlig. I kommunenadministrasjonen er det særlig Miljøvernkonsulenten som vil ta tak i problematikken. Jeg regner også med at den økologiske tilstanden i Tvedestrandsfjorden blir en politisk sak, etter hvert som det blir behov for penger til forskjellige tiltak.