Langeland er nemlig opptatt av historiske hager og kulturhistorien rundt dem, og det har Christoper Hammer utførlig omtalt i den 236 år gamle boka.

– «Norsk Huusholdnings-Kalender» er sentral når det gjelder både hage- og kulturhistorie. Den er mye referert til i andre bøker, men siden den er så vanskelig å oppdrive er det svært få som har lest den. Derfor skal det bli veldig interessant å følge opp disse henvisningene, forteller bokas nye eier.

Langeland har utgitt åtte bøker om hagestell og hagehistorie, og nå er han i ferd med å skrive en ny. Her vil både hageanlegget på Nes Verk og Herlofsen hage på Strømsbu i Arendal bli omtalt.

Og i forbindelse med dette bokprosjektet jakter han på enda flere bøker som han kan bruke som kilder.

– Jeg er på jakt etter bøker om hagestell fra 1800-tallet. Skriv det kanskje jeg får noen napp, sier han.

«Norsk Huusholdnings-Kalender» er av mange regnet for å være den aller første norske kokeboka, men den inneholder langt mer enn oppskrifter. Den er snarere en oppslagsbok som gir råd om hvordan en driver en husholdning, noe som var en ganske omfattende affære på 1700-tallet. Dermed er den også et viktig historisk dokument.

«Norsk Huusholdnings-Kalender» består av to deler, første del er en gjennom gang av alle årets dager, med anvisninger om alt en må huske på i gårdsdriften. Han bruker utenlandske kilder, som han tilpasser til norske forhold. Den andre delen er mer omfattende og tar for seg mel og brødbaking, øl, eddik og brennevin, urter og røtter til medisinsk bruk, om åkerdyrking, stell av lyst- kjøkken- og frukthaver. En seksjon advarer mot astrologi og heksekunst, og til slutt beskriver han den norske primstaven nøye, og norsk byggeskikk og gårdsinnredning.