I Tvedestrandsposten lørdag 31. januar leser vi at skolestrukturen i Tvedestrand skal vurderes og at alternativene satt opp mot hverandre er sentralisering eller desentralisering. Som beboere i kommunen og som småbarnsforeldre ønsker vi å få delta i debatten, og derfor komme med noen synspunkter.

Gjeving er et levende lokalsamfunn i utkanten av kommunen. Her har vi både butikk, post, barnehage og skole. Her finnes flere relativt store arbeidsplasser med folkehøyskole på Risøya, Resort Lyngørporten, to marinaer, i tillegg til allerede nevnte bedrifter.

Gjeving har hatt stor tilflytting i de senere år, etter utbygging både i Einersvika og på Dalehei, som igjen har ført til større barnekull. Barnehagen her har per dags dato venteliste og bare i 2008 ble det født 9 barn på Gjeving.

Vi vet at avstanden til skole, butikk og barnehage er viktige faktorer for familier som skal slå seg ned, og den korte avstanden her har gjort til at Gjeving har blitt et godt valg for mange. Samtidig har mange av beboerne her arbeidsplass langt utenfor kommunens grenser. (Man bør kanskje spørre seg om hvorfor de likevel bor her, og ikke i nærheten av der de jobber?)

Kommunens argument for å vurdere en sentralisering av barneskolene er kravet om universell utforming og at økonomien setter begrensninger. Gjeving skole er en liten skole for elever fra 1.-4. trinn og har i følge beregninger gjort av kommunen de nest dyreste elevene i kommunen. Det er én måte å se skolen på, om man skal fokusere kun på tall og kalde fakta.

For oss som har barn der, eller barn som skal begynne der, ser vi det litt annerledes. Vi ser en grendeskole i vårt nærområde, med en flott beliggenhet og variert turterreng rett utenfor døra, skjermet fra all trafikk. Skolen har oversiktelige forhold, der alle kjenner alle og nettopp det at den er liten er viktig. Samarbeidet med barnehagen fungerer veldig godt, og overgangen fra lek til lære blir trygg. Her blir alle elevene sett, de får mye oppmerksomhet, god oppfølging og tilpasset opplæring.

Hvem vil ta dette fra de aller minste elevene, de som virkelig trenger dette mest? Vi vet at det er fordeler og ulemper med en liten skole, men som beboere på Gjeving og brukere av skolen, setter vi stor pris på de kvalitetene Gjeving skole tilbyr oss.

I tillegg til at skolen er skole, er den også grendehus, og brukes til ukentlig barnetrim og dametrim. Her arrangeres velmøter, grøtfester, juletrefester og andre arrangement der alle generasjoner på Gjeving kan møtes. Og her kommer vi til sakens kjerne. Grunnen til at vi bor på denne utkantplassen i en lite sentral kommune i Norge, er at vi ønsker både tryggheten og nærheten som plassen tilbyr. Vi vil ha en liten trygg skole rett i nærheten, som 6-åringene våre kan gå til. Vi ønsker skolen som en felles arena for bygda, der alle kan møtes. Hadde vi ønsket det en større plass kan tilby barna våre, ville vi kanskje valgt dette i stedet.

At barna kan nyte godt av kvalitetene ved en større skole når de blir litt eldre er vi sikre på, men tanken på å skulle busse de aller minste skolebarna over 3 mil på smale og uoversiktlige veier hver dag, frister lite (barna på Lyngør som sogner til Gjeving kjører allerede båt over fjorden for å komme hit).

Når lederen av arbeidsgruppa håper på en saklig debatt hvor følelsene ikke får dominere, ønsker vi bidra til dette. Men utfallet av skoledebatten vil berøre barna våre, det kjæreste vi har, og at det setter følelser i sving, er vel kanskje ikke så rart?

Charlotte Lindvik og Solfrid Ekedal

på vegne av mange mammaer og pappaer på Gjeving