I all stillhet har vi fått en ny lov som skal sikre at hverdagen blir lettere for tusenvis av mennesker. Fra 1. januar ble det forbudt å utestenge folk med nedsatt funksjonsevne fra å delta i samfunnslivet på lik linje med alle andre. Den nye loven forplikter mange. Men ikke minst kommer den til å kreve betydelig innsats fra kommunene, staten og alle som for eksempel driver med persontransport.

Det dreier seg om den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Den skal bidra til å bygge ned alle fysiske og mentale barrierer som hindrer funksjonshemmede fra et aktivt samfunnsliv. Alle bygninger, med tilhørende utearealer som er åpne for publikum, skal utformes på en måte som sikrer alle likeverdig tilgjengelighet, som det heter i loven. Det betyr blant annet at rullestolbrukere skal kunne ta seg inn og ut hovedinngangen til butikker, restauranter, kommunehus, legekontorer, banklokaler og skoler.

Trolig blir skolene prøvesteiner. Den nye loven presiserer nemlig at alle elever med funksjonshemninger har krav på tilrettelagt undervisning på ordinære skoler i sitt nærmiljø.

Den nye loven er svært ambisiøs. Gjennomføringen vil by på en lang rekke ringvirkninger og konsekvenser, med krav om betydelige økonomiske investeringer. Noe bør kunne gjennomføres relativt raskt, men mye må naturlig nok komme som resultat av framtidig planlegging og utbygging. Særlig kommunene blir pålagt mange nye tunge økonomiske løft, i konkurranse med en rekke andre presserende oppgaver.

Derfor sier det seg selv at loven ikke kan gjennomføres over natta. Men vi må starte nå. Og det må settes inn økonomiske ressurser. Hvis ikke risikerer vi å få en lov full av store ord og fagre rettigheter, men tom for re