Flere stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet hevdet rundt årsskiftet at finanskrisen har ført de borgerlige partiene nærmere hverandre. Den viktigste forklaringen er at også de andre borgerlige partiene nå er villige til å bruke mer oljepenger enn det en slavisk tolkning av handlingsregelen tilsier. Høyre er på glid mot Frp både i økonomisk politikk, justispolitikk og innvandringspolitikk, sa framtredende Frp-talsmenn til VG nett 2. januar. Høyres nestleder Jan Tore Sanner mente derimot at økonomisk politikk fremdeles er en viktig årsak til at folk bør velge Høyre og ikke Frp.

Den grunnleggende forskjellen mellom Frp og resten av de borgerlige partiene består, både i den økonomiske politikken og på andre viktige områder. For selv om alle partier nå mener at det kan brukes mer oljepenger for å dempe virkningene av det økonomiske tilbakeslaget, pøser Frp på med de samme pengene også når konjunkturene peker oppover og de andre er opptatt av å stramme til.

Både Venstres Lars Sponheim og KrFs Dagfinn Høybråten har gjentatte ganger gjort det klart at de ikke kommer til å regjere sammen med Frp, og bedt Høyre velge side. Frp på sin side har sagt like mange ganger at partiet ikke vil støtte en regjering der det selv ikke er med. Det forhindrer ikke at en ny mindretallsregjering av Bondevik-partiene kan se dagens lys.

For det er ingen forutsetning at en ny regjering har et uttalt stortingsflertall bak seg før den inntar regjeringskontorene. Det holder at den ikke har et uttalt flertall mot seg. Siv Jensen må nok velge mellom Stoltenberg og Solberg. Hvis ikke de rødgrønne vinner igjen. Det kan de ifølge de siste meningsmålingene godt gjøre, og da blir problemene på borgerlig side lagt døde for fire nye år.