Årsaken er dårligere utsikter for næringslivet, økt arbeidsløshet og dermed svikt i skatteinngangen neste år. Kommunenes egen interesseorganisasjon KS har regnet seg til at svikten i skatteinntektene kan bli på hele tre milliarder kroner. I tillegg kan kommunene tape minst 1,5 milliarder på grunn av fallet i aksjemarkedet, og to milliarder i ny egenkapital til de kommunale pensjonskassene.

Ifølge KS sitter norske kommuner og fylkeskommuner klare med bygge- og vedlikeholdsprosjekter på til sammen 30 milliarder kroner. Det dreier seg i stor grad om høyst nødvendige oppgraderings- og vedlikeholdsarbeider som har vært forsømt gjennom mange år: Skolebygninger som forfaller, pleie- og aldershjem som trenger opprusting, idrettsanlegg, kirker, rassikring og veier. Men det forutsetter selvsagt at kommunene får mer penger fra staten, mye mer penger.

Slike tiltak vil utvilsomt bidra til å opprettholde en viss aktivitet ute i kommunene. Ringvirkningene blir betydelige: Flere ansatte i bygg og anlegg får beholde jobbene sine. Bedrifter som leverer materialer og utstyr vil ikke få så stor nedgang i salget som det ellers ville blitt. Det vil i sin tur få positive virkninger for alle, blant annet ved at kommunene ikke får fullt så stor svikt i skatteinntektene.

Dessuten er det fornuftig å benytte den ledige kapasiteten i bygge- og anleggsnæringen til å sørge for at kommunale bygninger og eiendommer blir holdt skikkelig i hevd. Mange kommuner sliter med et vedlikeholdsetterslep som har vokst fra år til år, også i gode tider. I det lange løp er dette uforsvarlig og dårlig kommuneøkonomi.