Det var med stor interesse og glede jeg leste Tvedestrandsposten for 23. juli om restaureringen av enkesetet på Jøssøya.

Det vakte minner. Før min tid drev far et lite gårdsbruk på Borøya. Det ga så vidt salt til grauten, så han var fisker ved siden av. Nok om det. I vårknipa var det å ro til Jessøya for å kjøpe høy av Torvald Jøssøy som da bodde på enkesetet. Jeg har bare hørt navnet Torvald Jøssøy, men han hadde sikkert et annet etternavn.

Etter krigen, jeg tror det var i 1946, var jeg med far og mor på besøk til Torvald, og jeg har mange ganger sittet på tramsteinen som var avbildet i avisen. Mor hadde med smørbrød og vafler, Torvald kokte kaffe. Jeg har en erindring av søte kirsebær og mye mygg. De voksne snakket om hvor deilig det var med ekte kaffe igjen, etter alt sølet som ble drukket under okkupasjonen. Fra enkesetet og ned til brygga (på nordsida) var det den gang helt åpent med oppdyrka jord, og i jordekantene enormt mye med nattfiol.

Så over til noe helt annet. For ni år siden kom jeg i prat med en kar som har svært nær tilknytning til Jøssøya. Han sa til meg: «Kan du prøve å finne ut hva Jøssøya het før den ble Jøssøya?» Han hadde for mer enn tyve år siden blitt fortalt av en av Krokvågs eldste at øyas nåværende navn kom etter presteenka Gjøs. Altså må den en gang ha hatt et annet navn. Jeg har endevendt både Holtboka, Gjærstadboka og diverse andre kilder, inkludert nettet, uten å få noe napp.

Jeg spiller ballen videre til andre som er flinker til å ta seg frem i arkivenes labyrinter.

Med sommerlig hilsen