– Jeg har bestemt meg. Jeg legger helt sikkert opp etter denne sesongen, sier Ljøkelsøy.

Selv ikke et VM på hjemme kan lokke veteranen på 33 år til å satse videre. Han har nådd «the point of no return».

– En gang må det være slutt. Og ja, jeg vet at det er et VM på hjemmebane om ett år.

Men fortsatt er det ikke helt over med hoppingen for orkdalingen. Søndag ble han beste nordmann på 19.-plass under det individuelle verdenscuprennet i Lahtis. 33-åringen leverte to helt mediokre hopp. Det siste på 119 meter var akseptabelt.

Mandag venter et nytt verdenscuprenn i Kuopio, tre dager senere står Lillehammer for tur og kommende søndag er det fest i det nyåpnede anlegget i Holmenkollen.

– Det blir stort. Jeg har bare sett anlegget på TV ennå og gleder meg til å hoppe for masse folk i Oslo, sa Ljøkelsøy.

Snur fort

Hopp er en merkelig idrett. Det snur fort. Lørdag var de norske hopperne i praktslag da de vant laghoppingen. Søndag kom ikke engang Anders Jacobsen til finaleomgangen (41.-plass).

Tom Hilde fulgte på plassen bak Ljøkelsøy og ble nummer 20 og Anders Bardal måtte skuffet konstatere at det ble 23.-plass.

– Vi kom oss fort ned på jorda igjen, sa Bardal og ristet på hodet.

– Annethoppet er ganske nærme, men det første var veldig svakt, sa Bardal som var på høyde med kremen av de aller beste i lørdagens lagkonkurranse.

– Jeg vet ikke helt hvorfor det ikke klaffet i dag, sa Ljøkelsøy.

Strålende

De sterkeste og mest stabile hopperne viste seg programmessig fram i den store bakken i Lahtis. For en gangs skyld var det ingen særlig vind å bry seg om, og den firedobbelte OL-mesteren Simon Ammann var igjen tilbake i sitt ess.

Sveitseren var best i begge omganger etter hopp på 128- og 131 meter. Dermed slo han annenmann Adam Malysz med hele 10,1 poeng. Østerrikeren Thomas Morgenstern fulgte på 3.-plass, mens landsmannen Gregor Schlierenzauer ble nummer fire. (ANB-NTB)