De nordiske landene topper statistikkene i hele Europa når det gjelder helseforskjeller mellom folk som står i eller utenfor arbeidslivet. Og de aller største forskjellene finner vi altså mellom kvinnene, viser er fersk forskningsrapport fra SINTEF og Durham University i England.

Forsker Terje Andreas Eikemo er overrasket over at det er arbeidsløse kvinner i de nordiske landene som kommer aller dårligst ut.

– Det var uventet, fordi det jo nettopp er de nordiske landene som har de mest sjenerøse støtteordningene for arbeidsløse i hele Europa, sier Eikemo til tidsskriftet Arbeidsmiljø.

Når det gjelder årsakene til at arbeidsløse nordiske kvinner kommer dårligere ut enn kvinner uten jobb ellers i Europa, mener forskerne det blant annet kan skyldes at kvinner i Norden som fra før av har svakest helse mister jobbene sine lettere enn kvinner i tilsvarende situasjon i andre land.

En mulig forklaring på dette fenomenet kan være at kvinnenes yrkesdeltakelse er mye høyere i vår del av Europa. Mye tyder på at det i de nordiske landene også er større forventninger om at kvinnene skal delta i yrkeslivet enn i mange andre land. Det kan bety at det er mer stigmatiserende å være arbeidsløs kvinne i Norden enn i Europa forøvrig, mener forskerne.

En annen mulig forklaring på dårlig helse blant arbeidsløse kvinner kan være økonomiske forhold. Kvinner jobber mer deltid enn menn, og har lengre fravær knyttet til for eksempel svangerskap. Det gjør at de får lavere økonomiske ytelser når de blir arbeidsledige, noe som i neste omgang kan slå ut i stress og dårlig helse. (ANB)