Direktoratet for naturforvaltning (DN) lanserer nå en ny strategi for forvaltningen av hjorteviltet. DN har sett 20 år fram i tid og baserer strategien på at den skal håndtere ulike situasjoner man antar å kunne få.

Flere jegere, nytt kompetansesenter, færre viltulykker og økt verdiskaping basert på hjortevilt er viktige satsinger i arbeidet med den nye strategien for forvaltning av elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort. DN har lagt stor vekt på tett samarbeid med jegere og grunneiere. Også forsknings- og erfaringsbasert kunnskap står sentralt.

Økt verdiskapning

I jaktåret 2008/2009 ble det tatt ut 35.600 elg, 35.700 hjort, 30.600 rådyr og 5.200 villrein.

– Aldri er det felt mer hjortevilt enn nå, og dette gir gode muligheter for økt verdiskaping på lokalt og regionalt nivå. Mye tyder på at vi fortsatt vil ha høye bestander av hjortevilt og at hjorten er en art som fortsatt vil øke i antall og utbredelse. Vi tar derfor nye grep i forvaltningen av artene for å synliggjøre mulighetene som denne utviklingen gir, sier prosjektleder Erik Lund i DN.

Ledegjerder

Mer enn 7.500 hjortevilt ble i jaktåret 2008/2009 drept av bil og tog, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er det høyeste antallet som noen gang er registrert. Ulykkene forårsaker skader både på personer og materiell og koster samfunnet trolig flere hundre millioner kroner hvert år.

– Det er ikke mulig å unngå viltpåkjørsler, men de kan reduseres ved hjelp av målrettede tiltak som må utvikles i tett samarbeid med berørte aktører lokalt, regionalt og sentralt. Aktuelle tiltak kan være å registrere utsatte strekninger på en god måte og rydde vekk trær og busker, slik at sikten blir bedre for bil- og togførere. Samtidig kan vi ta i bruk ledegjerder og dynamisk skilting, sier Erik Lund.

Varmere og våtere

DN mener også at de globale klimaendringene på ulike måter vil påvirke livsgrunnlaget til hjorteviltet og sette nye krav til forvaltningen. Felles for alle artene er at et varmere, våtere og villere klima både vil endre utbredelsesområdene og øke belastningen fra sykdommer og parasitter.

– Beitemulighetene vil endre seg. Noen av hjorteviltartene kan få økte bestander i områder hvor de er fåtallige i dag, spesielt nordover og oppover mot fjellet. Samtidig vil også både hjortelusflua og flåtten kunne spre seg over større områder og få økt overlevelse, sier Lund.

Villreinen vil med stor sannsynlighet få vanskeligere livsvilkår, blant annet på grunn av økt nedising av vinterbeitene.

Kompetansesenter

– Dersom det skal være mulig å oppnå sunne og livskraftige hjorteviltbestander, færre arealbrukskonflikter og økt verdiskapning, må vi gjøre aktørene i alle ledd dyktigere. Etablering av et nasjonalt kompetansesenter for hjortevilt vil bidra til å øke kompetansen, og det vil bli et naturlig sted å henvende seg til for å få råd og veiledning, sier Lund.

Kompetansesenteret skal hovedsakelig legge til rette for forskning, overvåking og kartlegging. Det skal også bidra at til resultatene blir brakt videre til brukerne og forvaltningen på en god måte.

Den nye strategien skal fortsatt være bygget på det beste fra den nordiske høstingskulturen, inkludert sterk lokal medvirkning og forankring. Det skal være gode muligheter for jakt, uavhengig av betalingsevne og sosial tilhørighet. (ANB)