– Den økende utryggheten kan føre til mindre bruk av naturen i årene framover, advarer doktorgradsstipendiat Margrete Skår ved Norsk institutt for naturforsknings kontor på Lillehammer til Dagsavisen.

Onsdag presenterer hun funnene i en studie gjennomført i Brumunddal, på Friluftslivets fellesorganisasjons forskningskonferanse «Forskning i friluft», i Oslo.

Norske barn vil tape mye hvis de slutter å ferdes i skogene våre, påpeker Skår.

– Lek på egen hånd i skogen har positiv innvirkning på barnas identitetsutvikling, deres motoriske utvikling og mestring, og de blir mer selvstendige og kreative. Og ikke minst blir de glad i naturen senere i livet.

Trygge av erfaring

Regnet siler, men Sebastian Brunås Leine (4) og Arben Aziri (5) skal ut i skogen likevel.

– Kanskje kan vi gå til maurtua, foreslår Sebastian.

De to kompisene har plass i Bjørnåsen barnehage helt opp mot Marka i Oslo, og derfor er de allerede erfarne skogsfolk. Turer i skogen sammen med barnehagepersonalet, er nemlig et fast innslag der.

– Mange av ungene synes skogen er skummel til å begynne med. De er redde fordi trærne står så tett. Kanskje er det til og med troll der inne. Men jo flere ganger vi tar dem med ut på tur, jo gladere blir de i skogen, forteller pedagogisk leder Anne Kristin Baisgård.

Fram til barnehagen ble bygd på begynnelsen av 1980-tallet, var det nesten bare skog i området.

– Da så vi jevnlig elg og rådyr her og seksåringer fikk gå alene i skogen, forteller Baisgård.

Har mistet skogen

Også mange andre steder i Norge var nærheten til naturen en helt annen for 30 år siden, minner Skår om.

– Ungene måtte gå gjennom skogholt for å komme seg til skolen. De hadde plikter i skogen, og den var også et naturlig sted for lek.

I dag finnes det vel knapt den forelder som en gang vil overveie å sende en seksåring ut i skogen på egen hånd, uansett årsak.

– Dagens barn er i mye større grad under oppsyn av voksne i institusjoner som barnehage og SFO. Fritiden deres er mye mer organisert og planlagt, og de blir gjerne fraktet til og fra, konstaterer Skår.

Data og dataspill har også bidratt til å få ungene ned fra trærne og inn i tryggheten innendørs.

Økende utrygghet

Disse endringene fører til at dagens unger ikke opparbeider den erfaringen med naturen som foreldrene og besteforeldrene deres tidlig fikk.

– Konsekvensen er en udefinerbar engstelse og økt utrygghet. Føler du deg utrygg, slapper du ikke av i skogen. Da går du glipp av de positive effektene ved å være der, og da kommer du heller ikke til å bruke mye tid der, forklarer Skår.

I andre land nedover i Europa er det nå store bevegelser som har begynt å jobbe for å knytte barna tettere opp mot naturen, forteller hun.

– Jeg tror vi bør begynne å tenke på samme måte i Norge.

Skår mener derfor det nå bør legges til rette for mer egenstyrt lek i naturen, uten kontinuerlig oppsyn fra voksne.

Professor Willy Tore Mørch, ekspert i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø, er enig i at foreldre i større grad bør slippe ungene sine ut i skogen på egen hånd, slik at de kan få positive naturopplevelser.

– Forutsetningen er at dette ikke skjer i risikoområder hvor overgrep har skjedd. Jeg vil nok også tro det er en fordel om flere barn leker sammen, slik at noen kan løpe etter hjelp hvis en av dem faller ned og brekker beinet.

– Er verden farligere i dag enn for 30 år siden?

– Antakelig er det ikke flere overgripere, og trærne er som før, svarer Mørch. (ANB)