I absolutte tall i perioden 2000 til 2002 var det bare åtte av i alt 26 land i Europa som fikk støtte til flere egeninitierte prosjekter enn Norge, ifølge tall fra det danske analyseselskapet ICMM.

Tallene gjelder for samarbeidsprosjekter der ett land er initiativtaker og prosjektleder. Antallet prosjekter Norge er med på som partner er derfor langt høyere. Men tallene viser at Norge er ledende i å invitere til kultursamarbeid i Europa, ifølge Dagsavisen.

Rundt en kvart milliard kroner ligger hvert år i potten for Kultur 2000-programmet, som har til formål å binde de europeiske landene sammen i tverrkulturelle prosjekter. Programmet er et av de minste i EUs regi, men omtales like fullt av EU-kommisjonen som et flaggskip. Særlig er nordmennene flinke til å skaffe penger til oversettelse av litteratur. Av i alt 27 prosjekter fra 2000 til 2002 der Norge har ledet an, var 19 av dem oversettelser, ifølge ICMM.

Organisasjonen NORLA, som forrige uke fikk Brage-juryens ærespris, har så langt i år gitt støtte til at 157 norske bøker har blitt oversatt til europeiske språk. EUs Kultur 2000-program støtter oversettelser i motsatt retning.

– Jeg er veldig imponert over norske forlag som har gjort leksa si fra a til å og sett verdien av Kultur 2000-midlene. De må gjennom et tungvint, kronglete system med mange krav til dokumentasjon og rapportering, men norske forlag har vist stor vilje, sier NORLAs leder Kristin Brudevoll.

At norske forlag likevel har brukt ressurser på å søke om støtte, mener hun skyldes at alternativene er få.

– Det fins ingen andre støtteordninger for å få litteratur oversatt til norsk, sier Brudevoll.